Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Også den gang kjempet nordmenn for utenlandske interesser.
Også den gang var det nordmenn som kjempet for utenlandske interesser
mot den norske kong Olav. Biskop Sigurd oppfordret norske bønder til å støtte
kong Knut, kongen av England og Danmark. I dag ser vi lignende ting.
Danskeprinsen på Norges trone og mange unasjonale med ham prøver på samme
måten som på Olav Haraldsons tid å få nordmennene til å kjempe for
England og den engelskvennlige danskeprins mot den norske høvdingen Vidkun
Quisling.
Det har alitid vært slik at vil man en større enhet, et større fellesskap,
så må man ofre noe av seg selv og sine egne interesser. Det er slik nå som
den gang. De små kongene rundt omkring, nessekongene måtte tvinges til å
oppgi noe for at samlingen av Norge kunne fullbyrdes. Olav Haraldson nølte
ikke med å slå disse folkene ned, jarlene, storbøndene og de forskjellige
kongsemner som kjempet for sine særinteresser.
En slik tid opplevde vi i tiden etter 1905, bare under andre former. Da
var det partipolitikerne som hadde overtatt nessekongenes roller. Klassene og
partiene var ikke interessert i å ofre noe for hele landet. Alle kavet og strevde
bare for sitt partis, sin klasses eller sine private interesser. Men de ble nødt
til å oppgi sin egen makt og innflytelse, for hele landets og folkets skyld, slik
som det alltid er ved overgangen til et større fellesskap, at de enkelte må oppgi
noe av sine egne særrettigheter og -interesser.
For Olav Haraldson var alle like for loven.
Olav Haraldson var i mange retninger en merkelig mann, og vi kan trekke
mange paralleller mellom hans virke og NS’ mål og ideer. Det står således
om ham i en av våre sagaer:
«Kong Olav var en mektig mann innenlands og ga strenge straffer. Han
var klok og gjev. Da stormennene så at kongen lot mektige og ringe ha samme
dom likte de det ille.» (Fagrskinna.)
Det skal vi merke oss. Han ga samme dom for alle, står det. Hva er
dette annet enn nasjonalsosialisme? For ham var alle like for loven, enten
de var mektige eller ringe, de var like gode og skulle ha samme dom.
Han forsto det store ved samfunnsfellesskapet: at alle ledd er like
viktige og nødvendige.
Vi må uvilkårlig tenke på hvem det er i vår tid som skriker verst når
vi gjennomfører en rettferdig ordning og tar bestemmelser som ikke tar
hensyn til om det går utover de rike og mektige. Er det ikke rikfolket som
skriker opp? De som har sine interesser i det gamle? Var det ikke stormennene
på Olav Haraldsons tid som var mest mot kongen? Kampen er akkurat den
samme i dag som den gang.
100
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
