Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
var etterkommere etter de gamle nordmenn som var de ledende i Russiand.
Det var den russiske adel, adelen med det blå blod. De ble utryddet under
revolusjonen og med dem alt det som var av nordisk kultur og størsteparten
av de intellektuelle.
Et «Stornordisk Samband».
Vi har før i historien kjempet mot slaverne i øst, Vardøhus festning
kan nok tale med om det. Og vi kjenner historien om det store slag som
Magnus Olavson i 1066 vant på Lyrskog Hede mot venderne, som hadde trengt
seg fram som en kile mellom de germanske folkene i sør og nord. I den store
kampen som nå pågår må alle nordiske folk stå sammen. De germanske
folkene må i det hele tatt aldri mer stå mot hverandre. Målet må være et
«Stornordisk Samband», som vår Fører Vidkun Quisling har kjempet for og
trukket opp linjene for. I dette stornordiske samband må også vårt folk vite å
hevde sin plass. Men vi får ikke denne innflytelse uten selv å yte en innsats.
Vi må i handling tilkjempe oss vår rett til en stor plass i Europa. Vi må
gjenreise våre fedres høye idealer og egenskaper: seiersbevissthet, trofasthet,
ærlighet, kampglede. Bort med husmannsstemplet og ynkeligheten og alt
snakket om at Norge er et lite, fattig land. La Olsokdagen bli en stor festdag i
Norge, et symbol på samlingstanken.
Bjørnson på Olsokdagen.
I 1897 på Olsokdagen holdt Bjørnstjerne Bjørnson en stor tale på
Kalvskinnet hvor han bl. a. sa:
«Her er vår! Vi er efterhånden blitt noe mere enn enkeltmennesker,
optatt av mere enn vår egen sjelstilstand. Vi er blitt et samfund av
medansvarlige, et fellesskap til fedrelandets ære og velferd. Her står vi nu i en
alvorlig kamp! Endelig engang vil vi atter, hvad Olav vilde: gjøre dette
landet helt til vårt. Endelig engang som han fri det helt fra
fremmedherredøm-met. Det skulde vel ikke være under kirkens verdighet å komme med på
det? Å møtes med Hellig Olav i det?»
Disse Bjørnsons ord er like aktuelle i dag. Kirken må også i dag være
med oss i vår kamp og ikke stille seg mot oss. Og Bjørnson sa videre:
«Vi tror at større velgjerning kan kirken ikke gjøre sig selv enn atter
å formæle sig med Norges selvstendighetsarbeide. At ingen større vedgjerning
kan den nu gjøre oss enn å rydde ut hvad som gir tvesinn i fedrelandsfølelsen.
Den er bestemmende for det meste.»
Det er tungtveiende ord som Bjørnson retter mot kirken. De kunne med
enda større rett vært sagt i dag. Kirken må i dag forene seg med dem som
vil skape frihet og selvstendighet og «rydde ut det som gir tvesinn».
104
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
