Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mange av våre kunstnere på de forskjellige områder, at de måtte gå veien om
Danmark og det danske språket. Og for de fleste var spranget over i den
fremmede kulturen for stort. De ble da gående som bygdegenier hver på sin plass.
Deres navn ville lyst over hele verden hvis de hadde kunnet komme fram med
sine tanker i deres egen nasjonale form, hvis deres kultur hadde vært den
herskende kultur i Norge. Det vi i dag må takke dem for, er at de i det skjulte
har bevart den ekte nasjonale kultur i Norge, holdt tradisjonen vedlike, slik at
vi i dag bare kan hente den fram for at den kan tjene til berikelse og fornyelse
av vårt åndsliv. Den lever i bunadene, i treskurden, i bygdemusikken, i poesi
og prosa, i alt det som lever i folket. Det er dette vi skal finne tilbake til for
igjen å bli norske helt ut.
Man kan kanskje si at alt dette ikke har hatt slik betydning for vår
forståelse av Snorre. Men forholdet er vel det at Snorres verk er blitt kjent og
øvde sin innflytelse på vårt nasjonale åndsliv på tross av den fremmede kulturen.
Han er blitt forstått og lest i den språkdrakt hans sagaer nå engang fikk. Norsk
nasjonalt liv er utenkelig uten Snorre. Vi kan tenke oss vårt åndsliv uten
hvilken som helst av våre andre store menn, men ikke uten Snorre. Hans betydning
for norsk litteratur, for norsk kultur og åndsliv kan overhodet ikke måles. Det
er fra ham det norske folket alltid hentet sin kraft til nasjonal fornyelse i alle
nyskapnings- og brytningstider. Snorres innflytelse på vår nasjonale litteratur
kan ikke måles. Vi kan bare minne om Sivles Tord Foleson, Bjørnsons Arnljot
Gelline eller Ibsens Kongsemnene. Inspirasjonen til Völuspå og mange andre
musikkverk er og hentet fra Snorre. Illustrasjonene til Kongesagaene som ble
utført av Krohg, Munthe og Werenskiold, er alle inspirert av den ånd som
strømmer gjennom sagaene, og de har og fått sin stil fra dem. Alle har hentet styrke
og kraft fra Snorre. Han raker som en kjempe opp over alt og alle.
Det er også til Snorre vi må vende tilbake i den skjebnetid vi
gjennomlever i dag. Fra ham må vi hente kraft og styrke til gjenreisningen av vårt
folk og land. Hva kan vi lære av den gave han har gitt oss? Vi kan lære
hvordan vi skal leve vårt liv, hvilke idealer vi skal sette noe inn for.
Hvordan fremstiller Snorre dem for oss de mange lysende skikkelser fra
Norges storhetstid og hvilke egenskaper tilla han dem? Har ikke Snorre lært
oss at det var mot, tapperhet og trofasthet som var mannens første dyder, og
at dådstrang og eventyrlyst var egenskaper som ble satt høyt. Idealene hos den
oppvoksende slekt i dag avviker sikkert i mange ting fra dem som man leser
om i våre gamle kongesagaer. Det har forresten sin interesse i denne
forbindelse å minne om, at Wergeland i sin tid anbefalte Snorre som lærebok i moral.
Verden er inne i et stort tideverv, som innebærer de største muligheter
for vårt folk til å skape en stor framtid, til å bygge opp noe stort og til å
frigjøre de skjulte krefter i folket. Det ville være galt i slike nyskapningstider
bare å konsentrere seg om de rent materielle spørsmål. Det er riktignok av
126
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
