Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Quisling ville gjenopprette Norges nøytralitet.
I denne skjebnetime for det norske folket dannet Quisling en nasjonal
regjering for å hindre den meningsløse krig mot vårt tyske frendefolk og
gjenopprette Norges nøytralitet. Men den flyktende konge stilte seg på marxistenes
side, og den nasjonale regjering ble etter få dagers forløp intrigert vekk av
marxister, plutokrater og de partipolitikerne som var blitt tilbake. Krigen ble
fortsatt og endte med kongens og regjeringens flukt til England den 7. juni
1940.
I Oslo var det i mellomtiden blitt dannet et såkalt administrasjonsråd,
understøttet av de ledende innen partipolitiske kretser. Den sivile
administrasjon ble av det tyske rikes Fører overlatt Reichskommissar Terboven.
I den kommende tid opplever vi det partipolitiske systems lite
oppløftende dødskamp. Med alle midler klamrer partipolitikerne seg til sine
maktstillinger, ja, de erklærer seg endog beredt til å avsette kongen, kongehuset
og regjeringen Nygaardsvold.
Imens kjempet den nasjonale bevegelse under Quislings ledelse en seig
kamp for å få adgang til å øve en bestemmende innflytelse på den politiske
utvikling i Norge. Det var jo klart, at det i denne Europas skjebnetime, var
en helt uholdbar tilstand for vårt land og folk å stå uten en politisk norsk
ledelse. Det tyske rikes Fører og Reichskommissar Terboven hadde også full
forståelse for denne umulige situasjon, og i den historiske tale som
Reichskommissar fiir die besetzten norwegischen Gebiete holdt i Oslo den 25.
september 1940, ble alle de gamle politiske partier med unntakelse av Nasjonal
Samling oppløst. Samtidig ble administrasjonsrådet avskaffet og man fikk
istedenfor som sjefer for departementene konstituerte statsråder. Av disse
tilhørte det overveiende flertall Nasjonal Samling. På denne måten hadde
man gitt det norske folket anledning til i denne store tid selv å øve avgjørende
innflytelse på den videre utvikling, og den nasjonalsosialistiske, nordisk
inspirerte politikk som Quisling og hans kampfeller hadde kjempet for helt siden
1931, hadde seiret.
I den tid som nå fulgte befestet og utbygde det statsbærende parti,
Nasjonal Samling, sin posisjon utad og innad. I tusenvis sluttet nordmenn fra alle
befolkningslag seg til den nasjonale bevegelse, og særlig blant bøndene og
ungdommen var tilslutningen stor.
Partiets program, som i februar 1934 ble endelig fastlagt og heller ikke
senere forandret, gir klart og tydelig uttrykk for de forhåpninger enhver
nasjonalt tenkende nordmann setter til framtiden. I virkeligheten er jo allerede
i dag flertallet innen det norske folket enig i Nasjonal Samlings program og
de retningslinjer som her gis. Når en stor del av folket ennå holder seg borte
fra bevegelsen, så er årsaken hovedsakelig den, at det fra visse plutokratiske
144
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
