Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi ser jo følgene: urettferdig fordeling av samfunnsgodene, stadig større
arbeidsløshet, mens råstoffer og kraftkilder lå unyttet. Og vi så demokratenes
ynkelige rådgjerder mot disse vanskene. Det var fattighjelp og understøttelser
til arbeidsføre. Det var lån hos den utenlandske jødekapital og det var høyere
skatter. En kan ikke undres over at folket lengtet etter en ny og rettferdig
samfunnsordning, og store deler av folket vårt trodde at de fant utløsning for
disse sine lengsler i det marxistiske arbeiderparti og kommunistpartiet som
innbilte folket at de hadde monopol på rettferdigheten.
Men Quisling hadde sett disse metodene i praksis. Han visste, at bak de
lokkende frasene om hele folket i arbeid og rettferdighet i samfunnet lurte
proletariatets diktatur med jødebolsjevisme, terror og statskapitalisme. Han
visste at gjennomføringen av de kommunistiske idéene kaster et hvilket som
helst folk ut i de frykteligste lidelser, og sa at en skikkelig bolsjevikrevolusjon
i Norge ville koste noe slikt som en 300 000 mennesker livet.
De såkalte «store» politikere.
Men størsteparten av det norske folket syntes at de hadde det bra som
det var. De såkalte «store» politikere fortalte at Quisling ikke skjønte
noen-ting. Nei, da var Hambro, Mowinckel, Nygaardsvold og Koht noe annet til karer.
De visste aliting så meget bedre. Og de svorne fiender, marxistene og de
borgerlige, sluttet seg sammen i skjønn forening når det gjaldt å latterliggjøre og
skjelle ut Quisling.
Nå var det tilfeldigvis Quisling som hadde rett og ikke de selvopptatte
partipolitikere. Bolsjeviseringen av Estland kostet 150 000 menneskeliv i løpet
av ett år, altså i forhold til folketallet nøyaktig det som Quisling hadde
forutsagt for Norge.
Partipolitikerne i Norge hang ved det gamle systemet for de hadde ikke
selv noen skapende ny idé. Det var så besværlig og ubekvemt å gjennomføre
forandringer i pakt med tiden og dens krav. Og dessuten satt partipolitikerne
alle sammen så godt til rette i sine stillinger og med sine bein. Nei, de var
skjønt enige om at det måtte være galmannsverk når Quisling hevdet at vi
må stå samlet om store mål og la landets og folkets interesser gå foran
partienes. Var det ikke partiene de alitid hadde kjempet for og som også skaffet
dem underhold?
Demokratiets slutt.
Men utviklingen og livet kan ikke stanses, og så rullet begivenhetene
henover Norge og utslettet demokratiet og partipolitikken på en eneste natt. Spredt
for vinden flakset de kakiende i alle retninger for å søke seg et sikkert sted.
Et tungt ansvar faller det på disse politikere. Først hadde de gjort hva de
150
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
