Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hvor dypt forfallet har vært, kan vi kanskje særlig merke i musikken.
I dag er det endog slik at folk i byene for en stor del ikke skjønner noe av den
norske folkemusikk, ja det har til og med hørt til god tone på kabareter og
endog i Norsk Rikskringkasting å harselere over norsk folkemusikk og andre
nasjonale verdier, livlig applaudert av publikum i byene. Nei, da var det noe
annet til stas å høre på negermusikk fra Hollywood etter siste mote. Og
istedenfor å dyrke norske folkedanser som til dels har sine røtter helt tilbake fra
tiden endog før kristendommens innførelse, så svinger den norske ungdom i
byene, ja endog på landsbygden, seg på de forunderligste måter etter rytmer som
hører hjemme i Afrikas urskoger. Det er klart at en ungdom som har en slik
fritidsbeskjeftigelse, ikke på noen måte er egnet til å gjenreise vårt folk og
dets frihet på nasjonal grunn. Før vi rydder opp i denne ukultur, kan vi ikke
vente å vinne ungdommen for nasjonale mål og idealer.
Har noen tenkt over at det i grunnen var rart at våre gamle norske
kongesagaer måtte oversettes fra gammelnorsk til dansk for å bli forstått? For vi
hadde mistet sammenhengen med den gamle norske kultur. Men i bygdene
levde den gamle kulturen videre. Vårt språk førte der sitt eget liv i den lange
tiden da en fremmed kultur ble tvunget inn på oss med fremmede embetsmenn,
fremmede prester. Men ikke bare språket, hele den gamle norske kulturen
med sine røtter i vår glemte storhetstid, levde sitt stille liv i våre bygder, i
folkemusikken, i våre sagn, i våre bunader, i vårt heimeyrke. Bare noen få av
de mange kunstnere i bygdene våre som hadde fortjent et større vingefang,
maktet å ta spranget over i den fremmede danskpregede bykultur, for dermed
å komme fram til offentlig anerkjennelse. De andre ble gående som
bygde-genier i hver sin grend.
Men den norske kulturen er ikke déd.
Den liar levd sitt liv ubrutt i det skjulte, og vi kan bare ta opp og bygge
videre på denne klare sprudlende kilde.
Hvor langt vi har fjernet oss fra vår egenart, vises best av det som
jeg nettopp har nevnt, at befolkningen i byene helt har mistet evnen til å
oppfatte vår nasjonale folkemusikk, og har mistet kontakten med vårt språk
og dette er så meget farligere fordi det nettopp er det som binder en
nasjon sammen, at hvert enkelt medlem av folket eier evnen til å oppfatte
hva som er nasjonalt, altså hos oss, hva som er norsk. Det er ikke den
norske folkemusikks og den øvrige norske kulturs feil at den ikke blir forstått.
Feilen ligger hos den delen av det norske folket som har mistet evnen til å føie
norsk. Liknende forhold finner vi også i vår byggekunst og i våre heimer.
Langsomt og sikkert
vandret de norske møblene ut av bondestuene,
og standardiserte pinnestoler fra fabrikkene kom inn igjen fra andre siden.
162
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
