Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTVIKLINGENS LOV
Utdrag av tale ved Hirdens vervingskveld i Oslo
27. september 1940.
I ethvert folkesamfunn foregår det alltid en utvikling og vekst. På samme
måte som det enkelte menneske i sitt liv gjennomgår en utvikling framover mot
større erkjennelse, så gjennomgår også folkesamfunnene en slik utvikling. Også
de enkelte folkesamfunn må på samme måte som det enkelte menneske komme
fram til stadig dypere erkjennelse. Men denne utviklingen i folkesamfunnene
foregår oftest rolig og umerkelig. De fleste mennesker som lever sitt daglige
liv tenker ikke over og merker ikke utviklingen som foregår. Et folkesamfunns
liv kan jo ikke måles med samme målestokk som det enkelte menneskes. Et
folkesamfunn har jo mål og leverett langt ut over de enkelte individers liv.
En menneskealder blir derfor en kort tid i et folkesamfunns utvikling.
Skal vi derfor forstå folkets utvikling må vi lære vår historie å kjenne,
og dette er helt nødvendig for dem som vil være med å lede utviklingen i
samfunnet. Samfunnet består jo av enkeltindivider og det er de enkelte
mennesker som skaper og former samfunnet og leder dets utvikling. Men disse
enkeltindivider kan ikke gjøre hva de vil, de er deler av det norske folk med
ansvar overfor hele folket. Det er derfor nødvendig at de samarbeider, og et
slikt samarbeid forutsetter visse former hvorunder det kan skje. Men formene
er ikke levende. På samme måte som enkelte dyr under sin vekst må skifte
skall fordi det gamle blir for trangt og smått, så må også folkesamfunnene fra
lid til annen skifte form når de gamle formene er stivnet og ikke lenger lar
seg tilpasse til tidens krav. En slik forandring av statsformene kan foregå rolig,
men oftest skjer den plutselig. Slike plutselige forandringer i statsformene
har ofte en revolusjonær karakter. Noe slikt er det vi har opplevd nå i
samfunnet vårt. Den gamle statsformen som vi levde under, demokratiet, hadde
etter hvert overlevd seg selv.
Vi har alle sammen i Nasjonal Samling pekt på disse tingene og staket
ut linjene for den nye statsformen. Vi forklarte for folket vårt at det var nød-
167
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
