Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det er kjent at det i komitéen var stor uenighet om de forskjellige
former og skrivemåter, som ble avgjort ved avstemning på gammel god
parlamentarisk måte. Resultatet ble det Kohtske knot, som hverken var fugl eller
fisk, men bare knot. Det er for så vidt karakteristisk at det ikke, unntatt
en liten krets, vakte begeistring i noen leir.
Vi mener at rettskrivingsreformen i sin nuværende form var et feilgrep
og at spørsmålet bør tas opp til fornyet behandling.
Målet må være et mest mulig norsk skriftspråk, som etter hvert
naturlig vil komme til å ta opp de gode norske ord og vendinger fra folkemålet.
DET NYE NORGE OG FRIMURERIET
«Fritt Folk», 29. november 1940.
I sin redegjørelse for Nordisk Folkereisnings retningslinjer skrev Nasjonal
Samlings Fører, Vidkun Quisling, i 1931:
«Nasjonal gjenreisning er fåfengt arbeid hvis man ikke gjenopliver den
nordiske ånd. Vårt folks fremgang henger uløselig sammen med bevarelsen av
det nordiske blod, og tar vi ikke vare på vår nordiske egenart taper vi den.»
Disse klare ord har også dannet grunnsynet i Nasjonal Samling, som
stod fram som en fortsettelse av den Nordiske Folkereisning. I «Opfordring til
Nasjonal Samling» heter det også:
«Vi må finne igjen røttene til vår kraft og gi dem nytt liv. Folkeånden
må reises og renses.»
I ethvert tidsskifte i vårt folks historie — i krisetider — da et nytt
politisk system skal tre istedenfor det gamle og uttjente, da er det særlig viktig at
den nye form innblåses liv i pakt med folkets egenart, i pakt med de evige
kulturverdier i folket. Folkeånden må renses. Det skulle da være klart for
enhver som vil være med på å gjenreise vårt folk nasjonalt, og gi det en plass
innenfor den europeiske nyordning, at det bare er en sikker grunn å bygge på,
•og det er vår nasjonale, vår nordiske egenart.
Derfor må vårt kulturliv renses for alt det som er fremmed for nordisk
tanke og vilje. Frimureriet representerer i utpreget grad noe for vårt nordiske
syn vesensfremmed. Disse orientalske seremonier som knytter seg til
frimureriet er ikke bare fremmede for norsk tanke, men de må naturnødvendig
direkte virke til å fjerne dem som befatter seg med det fra den nasjonale linje i
-vår kultur. Hertil kommer at frimureriet utgjorde en stat i staten, et samfunn
med sine egne bestemmelser og løfter, og at frimurerne fremdeles danner
klikker som representerer meninger i opposisjon til folkets nasjonale vilje.
Dette har ganske naturlig måttet bevirke at de som ble frimurere gikk
173
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
