Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ning, må også det norske folket finne sin plass. Vi har større muligheter enn
de fleste andre europeiske folkene til å spille en stor rolle i dette nye Europa
både økonomisk og kulturelt.
Vi har store materielle muligheter, framfor alt store kraftkilder som
ikke har vært utnyttet, men som nå skal bli utbygget. Vi har råstoffer som
spiller en stor rolle for forsyningen av det europeiske rom, metaller, skoger og
celluloseprodukter, og råstoffer fra fiske og fangst, bare for å nevne noen av
de viktigste. Utbyggingen av produksjonslivet er allerede i full gang midt
under krigen.
På samme måten som mennene på Eidsvoll i 1814 skapte en ny frihet og
en ny forfatning for folket, den norske for den tids internasjonale tanker og
strømninger, så er det norske menn og norske kvinner som også i dag legger
grunnvollen for folkets framtid. Det er norske menn som i dag sitter som
sjefer for administrasjonen. Vi samarbeider med det tyske folket, fordi vi vet at
også dette folket ønsker at Norge skal få en sterk og fri stilling innenfor
nyordningen i Europa, og vi tar derfor med giede mot den vennskapets hånd
som vårt tyske frendefolk har rakt oss.
Vi vil ikke rolig sitte og se på at et nytt Europa bygges opp, mens vårt
folk blir sittende i skyggen. Men vi må selv tilkjempe oss den plass i det nye
Europa, som vi på grunn av vår rase og i kraft av våre naturlige betingelser
har krav på.
Grunnvollen for vårt folks framtid og skjebne gjennom hundrer av år
må legges nå, og den må bygges her innen dette lands grenser av ansvarsbevisste
norske kvinner og menn, som kjenner sin plikt overfor sitt folk og overfor
historien. Det er alle nordmenns plikt å slutte opp i rekkene bak Vidkun
Quislings merke og ta opp kampen sammen med ham for Norges framtid.
CHRISTIAN SINDING — 85 ÅR
Tale ved Christian Sindings 85-årsdag 11. jannar 1941.
Det er sikkert ingen tilfeldighet at Sinding satte toner til disse ordene:
«Jeg bærer min hatt som jeg vil, jeg synger de viser jeg vil». Det er nettopp
hva Sinding gjør og hva han hele sitt liv har gjort. Han gikk sine egne veier,
kjempet tro for det i sitt innerste vesen som han visste var sant og rett. Derfor
har det stått strid om hans navn. Men utviklingen ga ham rett, og de verker
som det stod strid om i går, de står i dag som klassiske mesterverker.
Sinding var i sin kunst tro mot seg selv, mot sin norske, sin nordiske
egenart, og står derfor i dag som en av de store norske kunstnere som kaster
glans over folket vårt, og som i toner har tolket norskheten for sitt folk og
for den hele verden.
Den norske kultur er stått fram gjennom vår stammes århundrelange
182
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
