Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
klokker o. 1. Handlingen i dansen og koreografien skulle diktere hele formen
i denne rytmiske illustrasjon. Men det hele ble bare et eksperiment, som så
mange merkelige idéer på andre kunstområder i den senere tid. Vi kjenner
alle den høye kultur i den franske og russiske ballett. Navn som Nijinsky og
Pavlova er jo verdensberømte som ballettens virtuoser på samme måte som
Liszt og Chopin var virtuoser på klavér.
Når den skapende ånd i balletten i dag synes å stagnere i enkelte land
så ligger ikke det i det tekniske, men årsaken må søkes deri at denne kunstart
har fjernet seg fra folketradisjonen og folkets egenart. En fornyelse av
balletten i de germanske folk kan bare skje hvis denne kunstart inspireres av
folkenes egen overleverte kultur bygd på våre særegne rytmiske bevegelser.
Den tyske balletten har ikke innlatt seg på noen slags eksperimenter, men
ærlig forsøkt å finne en naturlig form. Og her står den tyske opera i første
rekke. Jeg vil gjerne nytte høvet til å takke lederne av Deutsches Opernhaus,
den stedfortredende generalintendant dr. Maeder, herr ballettmester Kölling
og herr ballettkapellmester Spies for deres innsats og deres besøk i Norge. Det
er av den største betydning for oss at nettopp Deutsches Opernhaus med sine
beste krefter her har vist oss sin kunst. Vi er overbevist om at dette besøket
ikke vil bli uten virkning på norsk ballett, at besøket vil virke befruktende,
og derfor takker vi alle kunstnere, solistene, hele ensemblet, og ikke å glemme
barneballetten. Vi takker for den store gleden som dere alle har beredt oss
med deres kunst og fordi dere med deres kunst har bidratt til å utdype
forståelsen mellom våre folk.
9. APRIL I HISTORIENS LYS
OG SOM OPPTAKTEN TIL EN LYKKELIGERE TID
«Fritt Folk», 9. april 1941.
Den 9. april 1940 vil gå over i historien som en merkedag for det norske
folket. Men ikke bare det, den 9. april 1940 er den mest begivenhetsrike dag
i Norges historie i nyere tid. Denne dags hendelser ligger imidlertid ennå så
nær opp til dagen i dag, at det er vanskelig helt ut å vurdere betydningen av
de begivenheter som inntraff. Det er ikke utelukket at en senere tid vil
betrakte disse hendelser som enda viktigere enn 17. mai 1814 og 7. juni 1905.
Mange av våre landsmenn ser ennå den 9. april 1940 utelukkende som den
dag da den tyske vernemakt begynte besettelsen av Norge, og dermed som
innledningen til de ulykkelige fiendtligheter mellom Tyskland og vårt eget land.
Men en slik oppfatning viser bare et rent overfladisk syn på tingene. For på
denne dag brøt også det gamle demokratiske system sammen, og de krefter
186
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
