Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORSK KULTUR OG TRADISJON
Tale på nasjonalaften i Bergen 5. desember 1941.
I politiske brytningstider vil alltid meningene stå steilt mot hverandre,
og jo mer dyptgripende den politiske krise er, jo steilere står de forskjellige
retninger mot hverandre. Slike politiske brytningstider har vi hatt flere ganger
her i landet, men det er lenge siden motsetningene var så sterke som i denne
tiden, da de beste venner gjennom alle år går fra hverandre, og endog de bånd
som binder familiene sammen, sprenges. Og det vil alltid være slik at det på
den ene side ikke er alle gitt å forstå den nye tiden.
De fleste mennesker som lever oppe i et tidsskifte
har ikke evnen til å se utover dagen i dag
og til å forstå hvilken skjebnesvanger ny brytningstid de lever midt oppe i. Og
på den annen side er det ofte slik at de fleste mennesker gjennom tradisjon
føler seg bundet til det som er, og da kanskje særlig de som har profitert på den
gamle ordning og har sitt eksistensgrunnlag knyttet til innretninger og
institusjoner i det gamle system. Men hos de fleste finner vi en åndelig treghet, som
gjør dem uvillige til å befatte seg med noe gjennomgripende nytt, og da særlig
noe som på en revolusjonerende måte forandrer de tilvante forhold. En
unntagelse danner her de grupper og individer i samfunnet som på grunn av de
herskende forhold er kommet på skyggesiden, og hvis interesser er blitt
tilsidesatt under det herskende samfunnssystem. Disse grupper som har alt å vinne
og kanskje ikke så meget å tape på en radikal forandring av forholdene, vil
alltid stå i opposisjon til det bestående samfunn og søker, dersom de blir
organisert, å tvinge fram en revolusjon.
De økonomiske og politiske forhold under det liberalistiske demokrati i
vårt land hadde litt etter litt ført med seg en undertrykkelse av
industriarbeiderne, og skog- og landarbeiderne. De økonomiske forhold for bøndene og
fiskerne var slik at bøndene til dels måtte gå fra gård og grunn, og fiskerne
pantsette sine redskaper. Disse grupper i samfunnet organiserte seg derfor, først i
fagorganisasjoner og yrkeslag, senere i politiske partier, for på denne måten
å få satt igjennom sine rent økonomiske krav. Alle disse grupper ble etter
hvert innfanget av marxismen, den lære som mente å kunne løse alle problemer
ut fra et rent materialistisk-økonomisk syn, og som så idealet i et
kommunistiskstatskapitalistisk samfunn.
I Russland lyktes det denne lære å komme til makten gjennom
bolsjevik-revolusjonen, og erfaringene derfra viser at et slikt samfunnssystem, bygd på
denne lære, så langt fra skapte større frihet og bedre forhold for bøndene og
det arbeidende folket, men at den store masse av befolkningen ble undertrykt
230
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
