- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XIII. Bergen. Anden del (1916) /
386

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

386

BERGENS BY.

1 registerton brutto angiver kubikindholdet af rummet under
øverste dæk og af maalepligtige opbygninger. 1 registerton netto
er drægtigheden i registerton brutto med fradrag for folkerum,
maskinen o. s. v.

Det kan være af interesse at vide forholdet med 1
registerton netto (rummaalet) og dødvægten. Englænderne regner 40
engelske kubikfod kul for 1 vægtton, og følgelig skulde 1
registerton netto eller 100 engelske kubikfod svare til 2.50 ton dødvægt.

For 40 større norske dampskibe, hvis samlede størrelse i
rum-maal var 101 997 registerton netto, var den samlede dødvægt
265 850, hvilket giver 2.6 ton dødvægt pr. registerton; men dette
var særlig store skibe. For skibe paa 1000 ton svarer 1
registerton netto ofte til 2.42 ton dødvægt, saa gjennemsnitlig kan 1
registerton netto svare til 2.5 vægtton.

Forholdet mellem bruttotonnage og nettotonnage er meget
forskjelligt. For passagerbaade med mange kahytter og lugarer
er nettotonnagen forholdsvis mindre end for lastebaade. For 246
baade, som i 1912 gik i udenrigsk fart, var nettotonnagen ca.
62 pct. af bruttotonnagen.

104 motorfartøier havde i 1910 en bruttotonnage af 5 514
registerton og en nettotonnage af 3 214 registerton, eller
nettotonnagen var ca. 58 pct. af bruttotonnagen for disse fartøier.
1205 seilskibe havde en bruttotonnage af 685 072 registerton og
en nettotonnage af 630 287 registerton, eller nettotonnagen
udgjorde 92 pct. af bruttotonnagen.

Regnet efter nettotonnagen er damp- og motorfartøierne paa
grund af deres gjennemsnitlige større hastighed samt
uafhængighed af vinde regnet for omtrent 3.6 gange saa effektive som
seilfartøierne; omkring 1890 regnedes 3 gange.

For at sammenligne ældre og ny tonnage og seilskibe med
dampskibe, kan da benyttes følgende forholdstal: 1
kommerce-læst = 2.1 registerton netto. 1 registerton netto svarer til 2.5
ton dødvægt.

1 registerton netto er hos lastebaade ca. 62 pct. af
bruttotonnagen, hos motorbaade ca. 58 pct. og hos seilskibe 92 pct.
1 registerton netto hos dampskibe svarer i effektivitet til 3.6
beregnede seilskibston netto.

De hanseatiske skibe, som for paa Bergen i det 14de
aarhundrede, var skibe op til 100 læster, og hvis disse læster var
kommercelæster, bliver det skibe paa 210 registerton, men mange
var mindre.

Til Bergen kom der i hanseaternes tid i det 14de
aarhundrede gjennemsnitlig 20 skibe til Bergen fra Lübeck, og de kunde
være gjennemsnitlig paa ca. 150 registerton, de 20 skibe
tilsammen 3 000 registerton.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:44:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/13-2/0396.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free