- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XIII. Bergen. Anden del (1916) /
493

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

INDUSTRI.

493

Edvard Edvardsen omtaler tugthuset som «et stort, firkantet
hus, indelukket paa alle sider med kjældere, kirke og lofter og
med en vid borgegaard».

Manufaktnrhuset brændte i 1702. De rettigheder, som Jacob
von Wida flk i 1684, skulde vare 20 aar; da den tid var forbi,
blev han fremdeles ved Manufakturhuset. Men i aaret 1721
befalede Fredrik IV inspektørerne at ansætte en anden i hans
sted, og den gamle von Wida blev sat tilside.

Hildebrand Meyer beretter, at von Wida af egne midler
havde oprettet en uldmanufaktur, som kostede over 8000 rdlr.
Han underholdt 100 og flere personer, deriblandt var 60 å 70
fader- og moderløse børn. Fra 1684 til 1724 eller i 40 aar
havde han leveret uniformer til de bergenske, trondhjemske og
vesterlenske regimenter og garnisoner i ret tid efter kontrakten.
Han stod i krigen med Sverige i Fredrik IV’s tid i forskud til
kongen med en leverance paa 40 000 rdlr.

Han tilvirkede desuden fine og grove klædesorter, stoffe og
hatte til indbyggerne.

De 16 eligerede mænd i Bergen erklærede, at de ikke vidste
nogen, som kunde paatage sig bestyrelsen af Manufakturhuset, og
ansøgte i 1726 om fremdeles at faa levere til de nordenfjeldske
regimenter og garnisoner for den satte takst. Man fik det svar
i 1726, at den i Kjøbenhavn værende fabrik var istand til at
levere baade klæde og bay for armeerne i Danmark og Norge,
saa der herefter ikke kunde modtages noget fra fabriken i
Bergen.

Siden den tid stod Manufakturhuset øde, da man ikke
længere fik leverancer til armeen.

Da man i Bergen var plaget af betlere, bestemte Kristian VI
i 1743, at der ved Manufakturhuset skulde tilvirkes hampe- og
blaarlærred, og der blev indrettet en kirke i huset. Fabriken var
nu fra 1744 blevet en tvangsarbeidsanstalt eller et tugthus, og
i 1748 blev det bestemt, at der istedetfor de frivillige gaver
skulde udlignes paa byens indvaanere, hvad der trængtes til et
saa nyttigt anlæg.

Hanseaterne paa Bryggen vilde ikke betale, hvad de før
havde ydet ved frivillige gaver, og blev ogsaa efter klage fritagne
ved kgl. resi. af 27de september 1748.

I 1749 bestemtes, at de kvindemennesker, som i Bergens by
og stift dømtes til tugthusarbeide, skulde indtages i Bergens
tugt-og manufakturhus, istedetfor at sendes til Trondhjems tugthus.

Helt strafanstalt blev Manufakturhuset først i slutningen
af 18de aarhundrede, da tugthusarbeide blev en fast straf for
tyveri.

Fængselslokalerne var her store sale, særskilt for mænd og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:44:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/13-2/0503.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free