- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XV. Romsdals Amt. Første del (1911) /
657

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DYRELIV. OG JAGT.

«657

Ravn, korp (corvus corax) er temmelig hyppig om vinteren
og har sin største udbredelse i kystegnene, hvor den ruger. I
aarene 1881-—83 nedlagdes 248 ravne i amtet.

Kornkraake, blaakraaka (corvus frugilegus) ruger sparsomt, men
optræder nu og da flokkevis under trækket.

Kraake (corvus corvix) er almindelig overalt. I aarene 1881
—83 dræbtes 6 268 kraaker i amtet.

Skjære, skjor (pica caudata) er almindelig overalt. I aarene
1881—83 dræbtes 6 618 stykker i amtet. Strøm beretter, at man
paa Søndmør undertiden tog skjærernes unger og hakkede dem
levende med fjær, dun og indvolde i smaa stykker, hvoraf
destilleredes et vand, som indtoges mod nedfaldssott eller
falde-syge, en svaghed, der ellers var ganske sjelden der.

Xøddekraake (nucifraga caryocatactes) sees nu og da om høsten.

Xøddeskrike. kornskrike, skogskrtke, skrikja (garrulus glandarius)
er sparsom langs vestkysten.

Lavskrike (garrulus infaustus) er efter Rosenkvist standfugl i
Romsdalen.

Sidensvands {ampelis garrulus) er enkelte aar sparsom paa
vestkysten. Den opholder sig efter Strøm idelig paa fjeldene, og
kommer ikke derfra ned, uden en og anden gang om vinteren,
naar kulden er meget streng.

Lærke (alauda arvenis) holder mest til paa amtets flade øer,
som paa Giske, Vigra, Gossen og Hustad.

Hærfugl (up«pa epops) er sjelden, men er omtalt af Strøm
fra Søndmør.

Grønspet. gulspet (gecinus vir idis) er hyppig paa vestkysten.

Graaspet (gecinus canus) er ikke sjelden langs vestkysten og
sees helst om høsten.

Sortspet. gjertrudsfugl, træknarr, vidkurr (dryocopus martius) er
ikke hyppig paa vestkysten, men er iagttaget under trækket og
er standfngl øverst i Romsdalen.

Hvidrygget flagspet (pi c us leuconotus er enkelte steder, saaledes
i Surendalen, den hyppigste hakkespet.

Stor flagspet (picus major) er ikke sjelden langs vestkysten,
men tilhører fornemmelig landets indre dele.

Liden flagspet (picus minor) er sjelden langs vestkysten.

Gjøk, gauk (euculus canorus) er almindelig udbredt.

Paa Strøms tid var der endnu nogle, som tvivlede paa
beretningen om, at gjøken lagde sine æg i andre fugles reder.
Strøm skriver:

Gjøken har altid en mindre fugl til følgesvend og oppasser;
i det mindste ved jeg ikke at have seet nogen gjøk, som ikke
har havt i følge med sig en liden fugl, som efter Linnes
vidnesbyrd skal være erlen, hvilket stemmer overens med det gamle sagn

— Romartala amt I.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:45:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/15-1/0679.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free