Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
yte det hjelp på områder, der dets egne
inntekter og de midler staten yter, ikke
strekker til. Rentene kan dog ikke bru
kes til formål hvis fremme etter alminne
lige regler eller gjeldende praksis natur
lig påhviler det offentlige; således ikke
til bygninger, alminnelig inventar, ordi
nære lønninger og undervisningsutgifter,
reisestipendier i utdannelsesøyemed eller
Universitetets alminnelige trykningsut
gifter.
En hovedutdeling, hvortil søknader
og forslag kan innsendes, foretas hvert
år i årets annen halvdel (første utdeling
fant sted 8. nov. 1913). Men styret kan
også disponere større eller mindre beløp
ellers i året.
Fondets statutter er utferdiget av Det
akademiske kollegium 22 okt. 1912, stad
festet av Kirke- og undervisningsdeparte
mentet 9. nov. s. å. og av Sosialdeparte
mentet 12. jan. 1918.
Styre.
Det akademiske kollegium.
Sckretær: Universitetssekretæren.
Professor Fredrik Petersens fond til
vitenskapens fremme.
Statutter stadfestet ved høyeste res.
9. nov. 1903 og Sosialdepartementets beslut
ning 24. sept. 1923. Fondet er opprettet ved
gavebrev fra fru professorinne Alida Petersen
15. mars 1903 i overensstemmelse med et
av professor Petersen næret ønske, og skal
være en egen stiftelse. Fondet skal tjene
til vitenskapens fremme på den måte,
som av dets styre til enhver tid finnes
best, særlig bør rentene brukes til:
a) stipendier for yngre fremragende viten
skapsmenn; stipendiene kan nyttes en
ten hjemme eller i utlandet; b) beløn
ning for særlig fremragende vitenskapelige
avhandlinger eller undersøkelser; c) under
støttelse av viktige vitenskapelige under
søkelser.
Styret består av en professor fra
hvert fakultet. Første gang uttrer halv
delen etter 3 år; senere fungerer ethvert
medlem 6 år.
Fondets kapital utgjør pr. 30. juni
1953 med opplagte renter kr. 128 028.
Sekretær: Hagen, M., universitetssekre
tert, 14.
Otto Levenskiolds legat.
Opprettet ved skrivelse til Det aka
demiske kollegium, datert 3. febr. 1904,
av - statsminister Carl Løvenskiold og
hustru, overhoffmesterinne Elise Løven
skiold, født Wedel Jarlsberg, til minne
om deres 20. sept. 1903 avdøde sønn,
sekreter i Utenriksdepartementet, cand.
jur. Otto Levenskiold. Denne hadde
før sin død uttalt ønske om opprettelse
av et sådant legat, og dets grunnfond,
kr. 200 000, er vesentlig dannet av hans
formue.
Ifølge statuttene, som er stadfestet
ved res. 16. jan. 1905, og Sosialdeparte
mentet 9. april 1948 og 26. november
1953 er legatets bestemmelse å tilveie
bringe midler til utenlandsstipendier
for juridiske kandidater fra Universi
tetet. De må ha karakteren laud eller
haud, og ved første gangs utdeling ikke
være over 32 år. Stipendiene, som gis
for et år, og kan gjentas en å to ganger,
anvendes til rent vitenskapelige juri
diske eller statsøkonomiske studier —
eller til videre utdannelse for stats
tjenesten. Legatets grunnfond skal ved
opplegging av renter stige til kr.
1 000 000. Inntil dette beløp er nådd,
deles ut hvert år vekselvis ett og to
stipendier på kr. 10 000, således at der
faller omtrent like mange stipendier på
rent vitenskapelige (juridiske og stats
skonomiske) studier og på utdannelsen
for statstjenesten.
Legatets kapital med opplagte renter
utgjorde pr. 30. juni 1953 kr. 750 260.
Fortrinsberettiget på for øvrig like be
tingelser er direkte mannlige eller kvin
nelige ektefedte descendenter gjennom
utelukkende mannlige ledd av stattholder
Severin Løvenskiold og dennes brødre, av
stattholder, greve Herman Wedel Jarlsberg
og av fru Eleonore Cappelen, født Løven
skiold, i hennes ekteskap med kammer
herre Diderik Cappelen, — når de fra
fødselen har båret og fremdeles bærer
familienavnet Løvenskiold, Wedel Jarlsberg
eller Cappelen. Innstillingsmyndighet til
kommer Universitetetsjuridiske fakultet for
de juridiske og statsøkonomiske stipendiers
vedkommende, og en komité på 5 med
lemmer med juridisk utdannelse, valt av
Høyesterett blant i Oslo bosatte dommere
og medlemmer av den høyere administra
sjon for de stipendiers vedkommende som
1615 Forskjellige fond og legater. 1616
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
