Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Kap. II. Kort Omrids af Fonetiken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
mathematisk Nøiagtighed i Intervallerne saaledes som i Musiken;
Talestemmen nøier sig med Tilnærmelser til det musikalske Forhold.
Ved det østl. sammensatte Tonelag er det klart, at
Stemmen i første Stavelse principielt bevæger sig ned gjennem Septimen
og Kvinten, de to nederste Toner i den uafsluttede Akkord. Men
Sproget kan ogsaa nøie sig med en Bevægelse fra Sext til Kvint,
altsaa noget som nærmer sig Firklangens Bevægelse.
Talestemmen kan ogsaa her nøie sig med en Tilnærmelse til det musikalske
Forhold.
Ved det bergenske Enstavelsestonelag bestaar det
karakteristiske i det høie Forslag, der sammensløifes med den lave stærke
eller Hovedtone. Dette Forslag har paa Grund af sin Høide noget
i svagere Grad uafsluttet ved sig, der minder et uøvet Øre om
Tostavelsestonen. Det maa dog principielt betragtes som et
uvæsentligt Forslag, som en Variation eller et „Broderi“ paa Themaet.
Da nu Tostavelsestonelaget skal danne Modsætning til
Enstavelsestonelaget, saa vælger Dialekten ved dette den modsatte Vei
og lader Stemmen gaa opover, omtrent fra næstøverste til øverste
Tone af Firklangen; dog kan den ogsaa ligge lavere, omtrent
fra anden til tredie Tone af samme Akkord (Tonen under og over
Grundtonen).
5. Længde.
Saavel Vokaler som Konsonanter og Stavelser kan være
lange eller korte. Der kan altid adskilles mindst to Grader i
Længde, undertiden mindst tre: lang, halvlang og kort. Alle disse
Grader indbefattes under Navnet Kvantitet.
Lang Vokal betegnes i Lydskriften ved Streg [1] over
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>