- Project Runeberg -  Norvegia - Tidskrift for det norske folks maal og minder / I Bind /
56

(1908)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Kap. II. Kort Omrids af Fonetiken

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

mathematisk Nøiagtighed i Intervallerne saaledes som i Musiken;
Talestemmen nøier sig med Tilnærmelser til det musikalske Forhold.

Ved det østl. sammensatte Tonelag er det klart, at
Stemmen i første Stavelse principielt bevæger sig ned gjennem Septimen
og Kvinten, de to nederste Toner i den uafsluttede Akkord. Men
Sproget kan ogsaa nøie sig med en Bevægelse fra Sext til Kvint,
altsaa noget som nærmer sig Firklangens Bevægelse.
Talestemmen kan ogsaa her nøie sig med en Tilnærmelse til det musikalske
Forhold.

Ved det bergenske Enstavelsestonelag bestaar det
karakteristiske i det høie Forslag, der sammensløifes med den lave stærke
eller Hovedtone. Dette Forslag har paa Grund af sin Høide noget
i svagere Grad uafsluttet ved sig, der minder et uøvet Øre om
Tostavelsestonen. Det maa dog principielt betragtes som et
uvæsentligt Forslag, som en Variation eller et „Broderi“ paa Themaet.

Da nu Tostavelsestonelaget skal danne Modsætning til
Enstavelsestonelaget, saa vælger Dialekten ved dette den modsatte Vei
og lader Stemmen gaa opover, omtrent fra næstøverste til øverste
Tone af Firklangen; dog kan den ogsaa ligge lavere, omtrent
fra anden til tredie Tone af samme Akkord (Tonen under og over
Grundtonen).

5. Længde.

Saavel Vokaler som Konsonanter og Stavelser kan være
lange eller korte. Der kan altid adskilles mindst to Grader i
Længde, undertiden mindst tre: lang, halvlang og kort. Alle disse
Grader indbefattes under Navnet Kvantitet.

Lang Vokal betegnes i Lydskriften ved Streg [1] over


[1] Denne Betegnelse er tydeligere end Vokalfordobling. Hvis der
kun handledes om et enkelt bekjendt Sprog, da kunde der være Tale
om at bruge Fordobling. Men da her omhandles en Mængde
forskjellige og for de fleste Læsere fremmede Dialekter, vilde f. Ex.
Former som lee’ee [[** tone]] for lē’ē [[** tone]] være utydelige og tungvindte. Særlig
forvirrende er aa, [[** a-alfa]] da dette ellers betyder å, især naar der kommer
flere a’er til: blaaa, aaa f. blåa, åa; stjørdalsk raasslaagaaaat for
råss’lågååt [[** tone]] eller rǫsslågååt [[** tone]] (bedækket med råsslågå ɔ: Safter, som
flyde ud ved Slagtning, meddelt af H. Ross). Ogsaa Former som
jaa, saa for jā, sā kunde let misforstaaes. Exempler paa det
tungvindte ved Vokalfordobling har man ogsaa i Hollandsk i Ord som hoogleeraar (Høilærer ɔ: Universitetslærer). Trods dette
kunde man, der hvor der var nødvendigt, herved adskille tre
Længdegrader: aa lang, ā middels, a kort; se Texten. — For kort
Vokal bruges ellers ˘ f. Ex. i den latinske Grammatik rŏsa Rose,
Rōma Rom. For lang Vok. bruger Oldn. Accent: á, í osv.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:12:54 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norvegia08/1/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free