Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ho Kari Liskogshøgda. - Skråkkarbæṛsfɐḷke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Denna kån’sta [[** tone]] kunne nukk itte finna; menn dɐm hadde i anna
rå me bitiŋom. Dɐm hadde i traullbønn sɐm beit på bitiŋer, menn
itte på fɐḷk. Denna bøn’na [[** tone]] kunne a Kari Liskogsbøgda.
Neṛ de vaṛ nå’n [[** tone]] stan de var rariŋer, senne dɐm bø på a
Kari, å ho tog-dɐm-me-sæ tell skogs å les åveṛ dɐm. Vaṛ de fɐḷk.
vaṛt dɐm like freske etteråt, menn bitiŋa kroktne opp å sætte li’ve [[** tone]]
tell stras etter.
Ho Kari kunne bitte kjæft’n [[** tone]] på gråbeina au, så ’n [[** omvendt apostrof]] laut le
væra krøttera, om en var aller så hɐḷtomm [1]. Denn kjærriŋa
vaṛ-nuk-itte så eiŋ’kel, [[** tone]] om ho så var både kroket å taunnlaus.
Skràkkarbæṛsfɐḷke.
I. Hann Hen’rek. [[** tone]]
I Skråkkarbærji skæṛ dɐm ha vøri græpalle tell [[** *er* dette en e?]] å traulle i
gamḷe dar.
De var en mann sɐm hette Henrek Ols’n, [[** tone]] å hann hadde læṛt
sine tiŋŋ fullkåmmeli. Menn de hann var haḷest tell, de var å bitte
kjæft’n [[** tone]] på ɐr’ma. [[** tone]]
Einn’goŋŋ [[** tone]] vaṛ ’n [[** omvendt apostrof]] i en bråtå å skar rog. Da ’n [[** omvendt apostrof]] hadde eti
mid’dan, [[** tone]] la’ [[* tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] šinnsækken på bakken, å der krak de en ɐrm inn i
sæk’ken [[** tone]] hass. Om kvelln da ’n [[** omvendt apostrof]] hadde slutte me ærbi, knitt’-’n-atte [[** apostrof + omvendt apostrof]]
sæk’ken, [[** tone]] slæ’iŋ’ [[** tone + apostrof]] ’n [[** omvendt apostrof]] på rig’gen [[** tone]] å jikk-hemm.
Da ’n [[** omvendt apostrof]] hadde kømmi hemm’-att, [[** tone]] tog kjærriŋa tur sæk’ka, [[** tone]] å ho
fækk da šå ɐr’men [[** tone]] sɐm låg der. Ho skvatt, så ho hoppe høgt tæ
verš [[** er det noe under r? **]] å skreik. Menn gubben sae: „Pu, er detta nåe å bri-sæ-om?“
A der’me [[** tone]] så tog ’n [[** omvendt apostrof]] ɐr’men [[** tone]] å slæ’iŋ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] på hæḷš’n hennes — så
sek’ker [[** tone]] vaṛ ’n [[** omvendt apostrof]] på hann itte ɐrke jæra nåe.
Sea tog en stig’gen [[** tone]] i bære [[** prikk under "b" vel et rusk?]] nævan, liksɐm de skulle væra en
viuspenniŋŋ, hov en ut i nautgaṛn å lett ’n [[** omvendt apostrof]] reise. Han bridde sæ
itte om å slɐ-hæḷ ’n. [[** omvendt apostrof]]
En aen goŋŋ vaṛ ’n [[** omvendt apostrof]] boṛtti joḷi å drog-ihop nåe våḷ [2] han skulle
brenne. Da ’n [[** omvendt apostrof]] tog unner i låg, vaṛ de ɐrm der, å denn stakk en
i nævan. „Jæ’ken [[** tone]] besit’ta, [[** tone]] joṛde du itte nå væṛst åt dæ šɐl; fɐṛ
nå skær je le dæ væta du rauk-på faṛ dinn“, sa gubben. Etteråt
les ’n [[** omvendt apostrof]] ɐrmbønna, å da vaṛt ɐr’men [[** tone]] stiv å sprakk me de samma.
Så’re [[** tone]] kjinn’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] itte nåe vont ti.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
