Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femårsplanene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
130
Volga-Don. Man vil også se denne kanal nærmere i sømmene i
forbindelse med oljetrustens forslag om å senke Det kaspiske hav
og den fortsatte elektrisitetsutbygging i Volga.
Men vannveiene øket allikevel sin transportevne fra 38 til
78 millioner tonn i den første femårsplan.
Også den almindelige skibsfart går inn i femårsplanen. Nu
bruker man altfor meget valuta til leie av utenlandske skib, til
leie av skib som vi ennu kan huske blev stjålet av stormaktene
under borgerkrigen. 350 millioner rubel bruker man på å skape
en ny handelsflåte. Det er ikke meget, det vil øke transporten
på egne skib fra 11 pet. i 1929 til vel 20 pet. i 1932. Hovedvekten
både i første og annen femårsplan er lagt på transporten innen
lands. Så bruker man et par hundre millioner rubler til utbygging
av sine havner, moderne losse- og lasteanlegg som skal tilsvare
de hypermoderne nye lastedampere. (Man beregner å kunne senke
fraktomkostningene 20 pet. ved moderne skib og moderne ma
skineri). De nye fiskedampere har allerede presentert sig for
store deler av de norske fiskere, som har hatt rik anledning til
å beundre det fullkomne tekniske utstyr i denne del av fem
årsplanen.
Vi har altså bygget alle våre fabrikker og sørget for at va
rene kan bli transportert omkring, fra fabrikk til byggested,
fra utlandet, fra fabrikk til centralene ut over landet hvor maski
nene og deres tilbehør skal brukes, og vi ser at hele transport
vesenet igrunnen er bygget over et system som i sin aller kla
reste form kan uttrykkes slik: Forbindelse mellem korn, kull og
jern. Og videre: Råstoffer, fabrikk, forbruker ...
Så må vi tenke oss om: Hvad er det mere vi blir nødt til
å bygge i forbindelse med industrialiseringen av landbruket? Og
vi vet at denne veldige industrialisering vil øke behovet for al
mindelige ting. Det som vi kaller livsnødvendigheter. Vi må altså
også øke den såkalte «lette industri». Bondegutten og bondejenten
som i løpet av kort tid blir industriarbeidere enten i byene eller
industrialisert i kollektiver sliter meget mere sko og klær enn
før, da de gikk og sysiet i landsbyen. De får også andre krav
de vil ha en seng å ligge i som andre arbeidere. De vil ha sukker
i teen, og teen skal være virkelig te og ikke tørkede bringebær
blade som deres forfedre i hundre år har mattet nøie sig med . !.
Når vi vet at industrien løfter bonden op i et høiere plan, må
vi også ta konsekvensen derav og bygge og utvide våre fabrikker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
