Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Norsk glassmaleri. Av Anders Bugge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk glassmaleri
typer gjentar sig, hovedsaklig med samme
uttrykk, en monotoni som gir sterk
fornemmelse av det ubønhørliges tvang. Der er
noget prædestineret over det hele, men tillike
noget dramatisk som ikke bare kommer
frem i den omtalte koncentrasjon av
farvene, men også i komposisjonen: få
figurer —• forenklede scener —
opmerksom-heten samlet om det som skal fremheves.
Middelalderens glassmalerier har
Vigeland studert, men det arkitektoniske i de
gotiske vinduers klassiske grammatikk
passer åpenbart ikke for ham, ikke deres knapt
og fast formulerte menneskeskikkelser i
sine tidløse gevanter og ikke deres strenge
pregnante ornamentikk. Derfor søker han
bevisst å danne sig et annet formsprog,
mere egnet som instrument for en
følelses-romantikk med ofte vage konturer. Og han
bygger det op av forskjellige elementer fra
samtidig dansk dekorativt maleri, fra den
italienske ungrenessanses billeder, fra de
engelske prærafaeliters kunst — for å
nevne nogen av de viktigste kilder.
Svarende til disse forutsetninger preges
arbeidene av en stilisering som ikke går langt
bort fra naturforbilledet. Dette
imøtekommer den vanlige opfatningsmåte hos
publikum og bidrager sammen med den mystiske
fjernhet som den slørede og dog brennende
koloritt frembringer, ikke minst til å gjøre
hans kunst populær.
Som tilfelle er hvor det gjelder glasur
og annet som har å gjøre med den lunefulle
ild, spiller der alitid et visst moment av
uberegnelighet inn ved fremstillingen av
glassmalerier. Virkningen kan bli dårligere
enn tilsiktet, og den kan bli bedre. Det
kommer an på »Guds lille finger». At det
gjelder så vidt mulig å styre den fingeren,
vet Vigeland. Av denne grunn har han alltid
hevdet at kunsten for glassmaleriets
vedkommende ligger vei så meget i utførelsen
som i komposisjonen. Mere eller mindre
har det samme sin gyldighet for de fleste
slags kunst. Selv er Vigeland i allfall en
Emmanuel Vigeland: Minde
s-merke over en i
Verdenskrige 11 falden franskmann.
Katedralen i Reims.
påpasselig og følsom eksekutør. Den
tekniske virtuositet har da ganske sikkert
også sin andel i hans sukses.
Fast form fant Vigeland ikke i sine
første glassmalerier som han 1911 utførte
til Vor Frelsers kirke i Oslo, men i vinduene .
som han nogen år senere gjorde for Bryn
kirke i Bærum. Gjenkomstens tronende
Kristus i et av disse hører til hans sterkeste
billeder. Siden har han levert en rekke
arbeider bl. a. til Borgestad kapell ved
Porsgrunn.
Også utenfor fedrelandets grenser har
Vigelands glassmalerier funnet vei. Hans
hovedverk er vinduene i Oscarskyrkan i
Stockholm, hans største
enkeltkomposi-sjon korsfestelsesfremstillingen i Aarhus
domkirke og et av hans fineste stykker
det lille vindu-epitafium til
Reims-kate-dralen over en ung franskmann som fallt
535
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
