Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - For 40 år siden og nå. De siste sesongenes teaterliv i Oslo. Av Einar Skavlan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Töre Segelcke som Änne Pedersdotter.
For 4. o år siden og nå
De siste sesongenes teaterliv i Oslo
Av Einar Skavlan
jL-Jn sterk slekt reiste det nye
Nationalteatret i Oslo i begynnelsen av dette
århundrede. Det äpnet i september 1899, og
det hadde samlet alle de beste skuespillerne
som fantes i landet. Sjefen var Björn
Björnson; han stod i glansen av sin store fars
gjerning som nasjonal dikter og politiker. Selv
var Björn Björnson en ledende kraft i norsk
teater, efter læreår både utenlands og hjemme.
Han var knapt 40 år gammel; de fleste av
hans skuespillere, som siden er blitt lysende
navn i norsk teaterhistorie, var yngre.
Det var et ungt og levende teater, som der
stod glans av. Nordmennene var stolte av det,
og den stoltheten hadde noe å si i hele den
nasjonale kampen for selvhevdelse, som
pre-get norsk åndsliv dengang. Noe av det,
ungdommen fra den tiden husker best senere, er
alle festforestillingene på Nationalteatret i
disse förste årene. Björnstjerne Björnsons
»Sigurd Jorsalfar» med Edvard Griegs musikk
var en av åpningsforestillingene. Den virket
som en eneste jubel av norsk kraft og mot,
med en strålende seierstro på fremtiden. De
to höireiste kongebrödrene som kjennetegnet
hver sin side av norsk lynne, blev spillet av
praktmannfolk som Egil Eide og Johan
Fahlström. Den geniale Johanne Dybwad
9—Ord och Bild, 51 :a årg.
129
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
