Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Kunstnere som døden overrumplet. Av Pola Gauguin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
P o l a Gauguin
dag vil jeg også håpe det bli stemning
i–-» så var han fullt rustet til å tre
inn i de voksnes rekker. Legemlig og åndelig
var han tidlig moden. Sund og kraftig og
usedvanlig vakker var han også. Hans
ungdommelighet var så sterk og betagende
og gav sig tilkjenne på en slik naturlig og
selvfølgelig måte at den virket storvokst
og monumental. Og var det, fordi den var
forenet med arbeidsviljens pågangsmot til
å virkeliggjøre de oplevelser og stemninger,
som inntrykk utenfra voldtok ham med.
Inntrykk som innimellem var så stærke og
sanselig betonet at hjertet banket vilt og
vakte angsten. Denne forunderlige angsten
som plutselig melder sig ansikt til ansikt
med naturen og den mystikken som er liv.
Uhemmet liv hvor lidenskapene slipper løs.
Nettop en så sterk ungdom som Egedius
føler det slik. Et stille dragsug av angsten
går igjennem alle hans friske og strålende
landskaper, og står stinn og sterk og lurer
bak all dansemoroen, hvor telemarksjentene
svinger sig yre og kåte, bergtatt av slåttens
lokketoner. Her var det geniet sprang
full-tonende frem i maleriet hans, og det var
det han lengtes efter å komme tilbake til,
når arbeidet med Snorre-illustrasjonene var
ferdig. Så glimrende disse tegningene er,
så er de likevel ikke fyldestgj ørende for en
skapende natur som Egedius, og tross all
respekt og vennskap de eldre kunstnere
som deltok, Werenskiold, Krohg og Munthe,
viste den unge mester på grunn av dem, så
tilfredsstiller de ham ikke helt. Gang på
gang klager han: »Jeg får ikke fred, før
jeg får min spillemand ferdig!»
Så ren og spent var strengen i hans
instrument og så ungdomssterk buen i
hans hånd, at ennå klinger låten fra
strengen som brast.
Halfdan Egedius var av norsk østlandsk
bondeætt, og det var på det østlandske
bondelandet og særlig Telemark at han fant
det miljø som gav hans kunst stoff og
næring. Kanskje også den norske
bonde-ætts respekt for kunstneriske »gaver», og
kjærlighet til kunstferdige ting gjorde sitt
til at gutten så tidlig slapp til i yrket.
Anderledes med Per Smith-Kielland,
hvor både faren og moren tilhørte
representative borgerslekter, faren en
offisers-familie, og moren et velhavende
kjøp-mannsdynasti. Han var født i Kristiania
1891, men kom seks år gammel til
Trønde-lagen, hvor faren tjenestegjorde som offiser
ved Le vanger kavelleriregiment. Her levde
Per sin barndom og ungdom til han i 1911
kom tilbake til Kristiania. Som velhavende
offiserssøn var planen for hans opdragelse
så å si trukket opp efter en snor. Det var
den regelrette skolegangen, helst med
avslutning i artium, og efter det var det
valget mellem embedsveien eller et skikkelig
borgerlig erhverv. Selv om han i ny og ne
arbeidet med å skildre oplevelsene sine
med blyant og pensel og gjorde de
frem-skritt som gleder en mor, så var det
allikevel en tann som helst måtte slåes ut. Det
var ingen fremtidsutsikter for en
Smith-Kielland, som ovenikjøpet var stor og
sterk og tidlig en ypperlig idrettsmann,
som fandt sig frem i ulendt terreng på ski
og tilfots. Men den rake veien frem til et
livsmål var helt forskjellig fra den
krong-lete stien som førte frem til den verden han
levde i med fantasien. Ikke for det, han
var sterkt nok knyttet til realiteter, men
dem fant han mere i det primitive livet,
som rørte sig omkring ham. Ofte var han
i tvil om nytten og brukbarheten av alt
det han tenkte på, følte for og helst vilde
stelle med, for det var så motsatt alt det
som beskjeftiget mennene i den krets han
tilhørte. Alt som optok og interesserte
ham lå så langt uten for hjemmets og
kammeratenes atmosfære. Det stagget, og
tvilen gjorde sitt til at det tok lang tid
innen han kommer til bevissthet om sig
selv, og k jenner at det gror i ham.
Det er først da han 20 år gammel kom-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
