Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolfte häftet - Amalie Skram 22. august 1847—22. mars 1905. Av Antonie Tiberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ant onie T ib er g
hvorfor fattigfolk drikker, den gledeløse
tilværelse som må få et øyeblikks hvile fra
ulykkene, et øyeblikks rus. »Sjur Gabriel»
gir drukkenskapens genesis. I det fattige
hjemmet i Hellemyren sliter mannen med
jordbruket og fisket og greier å legge opp
en daler nå og da til hjelp om uhell skulle
komme på. Konen er også flink og
arbeidsom til sine tider; men så kommer det over
henne, ulykken: engelskmannen som ville
ta henne med til Paradis, og så gikk han
bort og druknet, og så giftet hun seg med
Sjur Gabriel som ikke hadde noe Paradis
å by henne — og da drakk hun seg full, og
mannen pryler henne, og sønnen Jens søker
å hjelpe henne. Hun har fått månge barn,
født i de usleste forhold. Etter den siste
guttens fødsel må hun på sykehus, og det
blir mannen som må passe barnet. Det blir
et rørende forhold mellom disse to. Sjur
Gabriel har i all sin motgang og ulykke
gledestunder i Vesle-Gabriel, —- han har
det i gutten som Oline hadde i brennevinen,
det minimum av lykke som et menneske
trenger. Så dør gutten i strupehosten. »Fra
den dag drak baade månd og kone i
Hellemyren.» Denne boken viser en kunstnerisk
reisning som gjør den til et helstøpt arbeid,
knapp og koncis i form og innhold. Og
bøndene får tale sitt eget mål på trykk, noe som
den gang var nytt i norsk litteratur.
—-Samme kunstneriske verd har det neste
bindet som kom samme år (1887), »To
venner». Hovedpersonen er Sivert Jensen,
sønnesønn av Sjur Gabriel, sønn av den
ærlige og arbeidsomme Jens som hadde vist
seg ømskinnet overfor moren i hennes
største elendighet. Sivert er kvikk og
oppvakt og skulle ha gode vilkår for å arbeide
seg opp i samfunnet. Men farmoren som nå
er blitt skive for Bergensguttenes løyer og
ondskap, »Småfylla», står i vegen for ham.
Han går med en skyldfornemmelse som
hemmer ham i all oppdrift. Så rømmer han til
sjøs for å bli kvitt farmoren. Han tar hyre
på barken »To venner» og blir en flink og
villig sjøgutt da han først er kommet over
sjøsykens kvaler. Men han har en livlig
fantasi, som driver ham til skryt og
småløgn, som detter ut av ham uten at han
riktig skjønner hvordan de kommer. Og
mellom mannskapet som mest er fra Bergen,
er »Småfylla» kjent, og en dag får han slengt
etter seg at han er sønnesønn av henne.
Det lammer ham straks. Men så får han en
god jobb med å oppvarte to franske
vitenskapsmenn som kommer ombord som
passasjerer. Han greier snart å forstå dem og
lære dem det nødvendigste av norske ord.
De setter pris på ham og tar ham med i
kortspill om kveldene. Men han taper sine
siste skillinger og er for stolt til å ta mot
hjelp av dem. Da griper han heller til den
ut vegen å stjele småpenger ut av lommene
deres om natten. Han blir oppdaget, og det
hjelper ikke at franskmennene er likeså
ulykkelige som han, dekker over og
bortforklarer tyveriet. Han blir sky, gjemmer
seg bort og er ikke engang å finne da de går
i land. Han strir med religion og
syndsbe-vissthet, straff og dom, og ser seg selv som
en elendig løgner og tyv, ja morder etterat
han vært i slagsmål med kokken. Slik er
Siverts sinnstilstand da skipet går under i
en storm; men han blir berget.
Det gikk nå tre år før fortsettelsen kom,
S. G. Myre. Sivert vil ikke til sjøs mere
etter forliset. Han blir i Bergen, hvor de
fleste av Hellemyrsfolket nå bor. Hans
foreldre er strevsomme skikkelige folk, holder
fast i religionen og har bønnemøter i
hjemmet. Sivert er også sterkt bundet i
religionen, er somme tider med på møtene, somme
tider nokså frastøtt av dem. Han har fått
en stilling hos grosserer Munthe; der er han
blitt faktotum, både på bryggen og oppe i
gården. Han er kamerat med barna, glad
og opplagt til alt slags arbeid. Men så
kommer han til å kysse datteren Lydia,
som har bedt ham høre henne i
presteleksene. Han får avskjed. Det blir en lei
nedgangstid for ham; først er han sky og en-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
