Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Gustav Vigelands portrettbyster. Av Johan Fredrik Michelet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gustav Vigelands portr ettbyst er
Endelig må vi se litt på Gustav Vigelands
selvportrett. Denne bysten er laget så sent
som i 1922, og dens stil skiller seg sterkt
ut fra de andre bystene som her er omtalt.
Hans materialbehandling er blitt glattere,
og på sett og vis er formen mer presis enn
i hans tidligere byster, men det er en mer
utvendig presisjon. Dette formspråket
dek-ker ikke Vigelands temperament og
blott-legger ikke det indre liv slik som det för
var hans store styrke. En fristes til å si, at
det i forhold til de andre bystene er et
hode uten ansikt. Og var han tidligere
hvad vi kunne kalle gotisk i sin tendens
til å utlevere det indre liv, så er denne
bysten rent klassisk i holdningen. Her
ligner han også rent fysiognomisk mest
av alt en romersk imperator. Her gjeller
det for ham å holde fasaden iorden, og
ansiktet virker underlig lukket og formelt
i uttrykket. Masken er som en borg mot
ytterverdenen. Dette hodet tilhörer en
kunstner som på ingen måte undervurderer seg Selv, men som på samme tid reserverer
seg mot ethvert innblikk i sine
hemmelig-heter fra fiendens side: Han hadde jo vært
og var i kamp, han hadde mött motstånd
og var blitt angrepet fra månge hold, det
manglet så visst ikke på kritikk. Men på
den annen side hadde han grunn til å eie
et oppsyn som en erobrer: Hans kunst blev
av de fleste sett på som genial. Ikke minst
av Oslo By, som i 1921 mottok hans
til-bud, som gikk ut på, at kommunen skulde
få alle hans kunstverk — også de han kom
til å skape i fremtiden — mot at den
bygget et atelier for ham, som efter hans
död skulde bli Vigeland Museum. Bysten
er altså skapt året efter at denne kontrakten
var iorden.
Tilsist noen rent biografiske oplysninger.
Gustaf Vigeland blev födt i Mandal i
1869. Både hans far og dennes far igjen
hadde dyrket den gamle skulpturgrenenen
som heter treskjærerkunsten, og slik
begynte også Gustav Vigeland sin karriere
som billedhugger. Efter en læretid i Oslo
Amaldus Nielsen.
Edvard Grieg.
121
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
