- Project Runeberg -  Peder Seier /
3

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3

kunde bli saa arg at han spyttet naar han tænkte
paa alt dette.

––––— Mor ja! Hun var værre end alle de

andre. Her hadde hun nu levd i Amerika aldrig saa
mange aar og kunde endda ikke snakke skikkelig
engelsk, og engelsk som var det letteste av alt i
verden! Ikke brydde hun sig om det heller. Hun
vilde ikke engang prøve! Bedst det var, stod hun
over dem med: «Snak norsk med dokker!» —
Bent fram saa han maatte skamme sig naar her
kom folk tilgaards, som ikke forstod norsk. —
Hadde bare ho mor været anderledes, vilde dette
værelset været all right. Ho mor var forresten
makeløs flink i mange ting. Det hændte hun
visste akkurat paa en prik hvad han tænkte paa,
og det hadde han mange ganger maattet undre
sig over. — Naa ja, vent nu bare til han blev
kon-firmert og vaksen og fik noe at si — da skulde
nok han sætte tingene til rettes der de skulde
staa! — I dette værelset gik alt paa norsk.

I det tredje ogsaa. Det var et dunkelt rum,
rart og stille og hemmelighetsfuldt. Her var det
bare han og Gud som holdt til. Mens han endnu
var bare smaagutten hadde ho mor faat være
med, men nu var det for længe siden slut med
det.

— Gud? Javisst ja. En fik nok være
forsigtig her og ikke snakke altfor høit. Han for
uberegnelig fram, den karen! — —

Der hadde været en tid da Gud var det
virkeligste av alt omkring Peder. At han aldrig hadde
set ham, gjorde bare virkeligheten saa meget
merkeligere. Forresten var han nu ikke saa
ganske sikker paa hvad han kunde ha set. En
saa mangt rart om kveldene efterat det blev
mørkt. Og Guds ansigt var bare øine, øine som
saa alting. Guds øine sat i mørket — ingen skulde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0007.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free