Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje del - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vinket til ham med hånden. Han gikk over gaten til
ham; men plutselig vendte denne sig om og gikk som
om intet var, med senket hode uten å vende sig og uten
å gi sig utseende av at han hadde kalt på ham. «Ja,
mon han hadde kalt på ham,» tenkte Raskolnikov og
begynte å gå efter ham. Han hadde ikke gått ti skritt
før han med ett kjente ham igjen og — han blev
forskrekket. Det var den borger som han nylig hadde
truffet, i frakk og foroverbøiet som før. Raskolnikov
gikk efter ham i nogen avstand; hans hjerte banket; de
bøide inn i sidegaten, — han vendte sig fremdeles ikke
om. «Mon han vet at jeg går efter ham?» tenkte
Raskolnikov. Borgeren gikk inn i porten til et stort hus.
Raskolnikov gikk hurtig hen til porten for å se inn.
Vilde han ikke se sig om og kalle på ham? Virkelig, da
borgeren hadde gått gjennem portåpningen og var
kommet inn i gården, vendte han sig plutselig og likesom
vinket til ham igjen. Raskolnikov gikk straks gjennem
portåpningen; men borgeren var ikke lenger i gården.
Følgelig måtte han straks være gått inn til den første
trapp.
Raskolnikov styrtet efter ham. Sandelig, to trapper
høiere hørtes ennu en persons avmålte, rolige skritt.
Det var underlig, trappen forekom ham som bekjent.
Der i første etasje er et vindu; melankolsk og
hemmelighetsfullt skinner månelyset gjennem glasset; her er
ånnen etasje. Ba! Det er den samme leilighet hvor
arbeiderne malte . . . Hvordan kunde det være at han
ikke straks hadde kjent den igjen. Skrittene av den
mann som gikk foran, stilnet av. Altså hadde han
standet eller hadde skjult sig et eller annet sted. Se, her er
credje etasje. Skulde han gå lenger? Hvilken stillhet,
man kunde bli redd! Men han gikk. Lyden av hans
egne skritt skremte ham og gjorde ham urolig. Gud,
hvor her er mørkt! Borgeren har sikkert gjemt sig i
en eller ånnen krok her. A, leiligheten står vidåpen
ut til trappen; han betenkte sig litt og gikk inn. I
forværelset var der mørkt og øde, ikke en sjel, som om alt
var flyttet ut. Stille, på tåspissene gikk han så inn i det
54
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
