- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
124

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

byen, he, he, he! Nei, jeg ser, De forstår mig ikke
aldeles, derfor skal jeg forklare Dem det tydeligere.
Setter jeg ham f. eks. fast for tidlig, da gir jeg ham
måskje en moralsk støtte, he, he! De ler?
(Raskolnikov tenkte ikke på å le, han satt med sammenbitte
lepper uten å ta sitt glødende blikk fra Porfyrius
Petrovitsj øine). Imidlertid er jo dette så, særlig med
enkelte subjekter; for menneskene er forskjellige, og
for alle dem må man bare følge praksis. De vil nu si:
bevisene. Ja, la oss anta at vi har beviser; men
beviser har for det meste to sider, lille far, og jeg, som er
forhørsdommer, er et svakt menneske, det må jeg
bekjenne. Jeg ønsket å ha undersøkelsen så å si
matematisk klar, jeg skulde ønske å kunne skaffe så klare
beviser som det at to ganger to er fire. Beviset skulde
være ekte og ubestridelig. Men om jeg nu setter ham
fast før tiden, — uaktet jeg er sikker på at det er
ham, så berøver jeg mig selv midler til senere å kunne
overføre ham forbrytelsen, og hvorfor? Jo, fordi jeg
så å si gir ham en bestemt posisjon, bestemmer ham
psykologisk og gir ham sin plass, se, da vil han trekke
sig bort fra mig inn i sitt skall; han vil til sist forstå
at han er arrestant. Man forteller at forstandige folk
i Sevastopol efter slaget ved Alma fryktet for at
fienden vilde angripe Sevastopol i åpent stormangrep og
ta den med én gang; men da de fikk se at fienden
foretrakk regelmessig beleiring og åpnet den første
løpegrav, da, sier man, blev man meget glad, og
forstandige folk beroliget sig; det vilde nemlig bety at saken
vilde dra minst to måneder når man vilde ta den ved
en regelmessig beleiring. De ler igjen, tror De det
ikke. Naturligvis, De har rett. De har rett, har rett.
Alt dette er spesielle tilfeller, jeg er enig med Dem i
det; det nevnte tilfelle er virkelig et spesielt. Men se
nu hvad man bør iaktta ved dette, min beste Rodion
Romanovitsj: der eksisterer jo ikke noget almindelig
tilfelle, et sådant, som alle juridiske former og regler
passer på, på hvilket de er beregnet og omhandlet i
bøker, og det av den grunn at enhver handling, enhver

124

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 15:52:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0124.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free