Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En stakkars enke! Jeg tilgir henne . . . Jeg sier
passe!» og han slukte igjen et glass brennevin.
Raskolnikov satt taus og hørte på dette med avsky.
Han spiste bare av hølighet og rørte bare ved den mat
som Katerina Ivanovna hvert øieblikk la op på hans
tallerken, og det gjorde han bare for ikke å krenke
henne. Han så opmerksomt på Sonja. Men Sonja blev
stadig mere urolig og bekymret; hun hadde en
forut-følelse av at gravølet ikke vilde ende fredelig, og med
skrekk fulgte hun Katerina Ivanovnas voksende
pirrelighed Det var henne blandt annet bekjent at hun,
Sonja, var hovedårsaken til at de to tilreisende damer
hadde behandlet Katerina Ivanovnas innbydelse så
foraktelig. Hun hadde fått høre av Amalia Ivanovna at
moren endog følte sig krenket over innbydelsen og
hadde stillet henne det spørsmål: «Hvorledes skulde
hun kunne sette sin datter side om side med denne
pike?» Sonja ante at dette på en eller ånnen måte var
blitt Katerina Ivanovna bekjent, og det å fornærme
Sonja betydde for Katerina Ivanovna mere enn å
krenke henne personlig, hennes barn, hennes far, kort sagt,
det var en dødelig fornærmelse; Sonja visste at
Katerina Ivanovna ikke vilde slå sig til ro «før hun hadde
vist disse slephaler at de begge» osv. osv. Likesom
med en bestemt hensikt sendte en fra den ånnen ende
av bordet en tallerken til Sonja med to hjerter som
var laget av sort brød og gjennemstukket med en pil.
Katerina Ivanovna for op og bemerket straks høit over
bordet at den som hadde sendt det, visst var et
«drukkent esel». Amalia Ivanovna, som også ante noget,
der ikke var av det gode, og som tillike var krenket til
dypet av sin sjel ved Katerina Ivanovnas overmot,
begynte for å gi selskapets ubehagelige stemning en
annen retning og på samme tid for å heve sig i den
almindelige mening uten videre å fortelle at en bekjent av
henne «Karl fra apoteket» en natt hadde kjørt med en
vognmann, og at denne vilde drepe ham, og at Karl
bad ham innstendig at han ikke måtte drepe ham, og
han gråt og foldet hendene og var forskrekket og hans
180
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
