- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
226

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ham så nødvendig å forgifte hennes liv? Å, for en
nederdrektighet!

«Jeg vil være alene!» sa han plutselig bestemt, —
«hun skal ikke komme til mig i fengslet.»

Efter en fem minutters tid løftet han hodet og smilte
underlig. Det var en besynderlig tanke: «Kanskje det
virkelig var bedre i Sibirien,» tenkte han med ett.

Han husket ikke hvor lenge han hadde sittet hos sig
med ubestemte tanker, som hopet sig sammen i hans
hode. Plutselig åpnedes døren, og Avdotja Romanovna
kom inn. Hun stanset først og så på ham fra terskelen,
likesom han nylig hadde gjort det hos Sonja. Derpå
kom hun og satte sig overfor ham på den stol hun
hadde sittet på igår. Han så taus og likesom tankeløs
på henne.

«Bli ikke vred, bror, jeg kommer bare for et
øieblikk,» sa Dunja. Hennes ansiktsuttrykk var
tankefullt, men ikke mørkt. Blikket var klart og rolig. Han
så at også hun var kommet til ham med kjærlighet.

«Bror, jeg vet nu alt, alt. Dmitrij Prokofjitsj har
fortalt og forklart alt. Man forfølger og piner dig med en
dum og nedrig mistanke . . . Dmitri Prokofjitsj har
sagt at der ikke er nogen fare, og at du uten nytte
piner dig med en sådan skrekk. Jeg tenker ikke som
han og forstår fullkommen hvorledes alt hos dig er
oprørt, og at denne forurettelse kan efterlate sig
følger hos dig for bestandig. Det er jeg bange for. Jeg
hverken dømmer dig eller tør dømme dig fordi du har
forlatt oss, og tilgi mig at jeg tidligere bebreidet dig
det. Jeg føier på mig selv, at hvis jeg hadde en så
stor sorg, vilde jeg også være gått bort fra alle. Jeg
vil ikke fortelle mor noget om det; men jeg vil
uophørlig tale til henne om dig, og jeg vil si henne fra dig
at du meget snart vil komme. Pin dig ikke for hennes
skyld; jeg skal berolige henne. Men du må heller ikke
pine henne — kom om det bare er én gang, husk at
hun er din mor. Men nu er jeg kommet bare for å si
dig, (Dunja reiste sig fra sin plass) at hvis du i et
eller annet tilfelle skulde trenge mig eller . . . mitt liv

226

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 15:52:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0226.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free