- Project Runeberg -  Raskolnikow /
512

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

512
helt fra hun var barn, havde hun bestandig været
bange for nye ansigter, nye bekjendtskaber, men nu.
var hun blet frygtsommere end nogensinde ...…
Peter Petrovitsch modtog hende venlig og høflig,
blandet forresten med et let anstrøg af jovial familiari-"
tet, noget som efter hans anskuelse maatte være
tilladt for en saa agtværdig og solid mand som ham.
overfor en saa ung og i visse henseender
»interessant« person. Han skyndte sig -med at indgive hende
mod, lod hende ta plads ved bordet og satte sig selv
tvers overfor hende. Sonja tog plads og saa sig om,
— saa paa Lebesåtnikow, paa pengene, som laa der,
og derpaa igjen paa Peter Petrowitsch, fra hvem hun
ikke mere tog øjnene bort.f Lebesåtnikow vilde. gaa,
men Peter Petrowitsch holdt ham tilbage ved døren.

»Er Raskolnikow der«? spurgte han hviskende. .

»Raskolnikow? — ja, han. er der? hvorfor da?
Netop nu traadte han ind, jeg saa "det selv ..
hvad er det med ham ?«

»Naa, da maa jeg udtrykkelig be Dem om, at De
blir her og ikke lar mig alene med .... denne dame.
Det er en bagatel, men som der kan laves, Gud maa.
vide hvad, af. Jeg vilde ikke gjerne, at Raskolnikow
der skulde kunne fortælle noget . ... Forstaar De,
hvad jeg mener« ?

»Jo, forstaar, forstaar«! faldt Lebesåtnikow ind!
— »jo, De har ret, uagtet De... . efter min mening
gaar for langt i Deres ængstelighed; men alligevel...
De har ret — Altsaa De ønsker det, og jeg blir her;
jeg stiller mig hen der ved vinduet og skal ikke
forstyrre«.

Peter Petrowitsch satte sig atter hen til bordet,
tvers over for Sonja, saa opmærksomt paa hende og
paatog sig pludselig en overordentlig solid, næsten
stræng mine, som om han vilde sige: »gjør dig nu
bare ingen dumme indbildninger, min frøken«. Sonja

blev ganske forlegen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0514.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free