Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
627
da morderen?« spurgte han næsten aandeløst; det var
ham umuligt at undertrykke spørgsmaalet.
Porphyrius Petrowitsch for tilbage mod stolryggen, som om
dette spørgsmaal virkelig var kommet aldeles uventet
for ham.
»Hvad? — og De spør endnu, hvem morderen
er?« sa han, som om han ikke kunde tro sine egne
øren: — »De er morderen, Rodion Romanytsch! Dem
var det . ...«, la han næsten hviskende til, med den
fuldstændigste overbevisning i stemmen.
Raskolnikow sprang op, blev staaende nogle
sekunder og satte sig atter uden at mæle et.ord; der
spillede krampagtige rykninger i ansigtet paaxham.
»Se der, der skjælver atter læberne, nøjagtig som
dengang«, mumlede Porphyrius Petrowitsch, og der
laa næsten medfølelse i hans ord. — »Det lader til,
De endnu ikke har forstaat mig ganske, Rodion
Romanytsch«, la han efter et kort ophold til, — »derfor
føler De Dem ogsaa saa truffet. Det er jo udtrykkelig
for at sige Dem alt dette, jeg er kommet hid idag,
for at tale fuldstændig aabent med Dem om tingen«.
»Jeg har ikke gjort det«, hviskede Raskolnikow,
fuldstændig som forskrækkede børn, naar man griber
dem i en forseelse.
»Jo! — De har gjort det, Rodion Romanytsch,
De og ingen anden«, sa Porphyrius strængt og med
et udtryk af den mest grundmurede overbevisning.
Begge taug, og denne taushed varte
eieudommelig længe, næsten ti: minutter kanhænde. Raskolnikow
sad der med albuerne mod bordpladen og for sig med
hænderne gjennem haaret. Porphyrius sad stille, saa
paa ham og ventede. Pludselig saa Raskolnikow
foragtelig op og sa:
»Saa De atter igjen begynder med Deres gamle
kunstgreb, Porphyrius Petrowitsch! Evig og altid de
samme kneb om igjen; at det ikke tilsidst blir Dem
selv modbydeligt, det er, hvad jeg ikke kan forstaa«.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>