- Project Runeberg -  Den røde døds maske og andre fortællinger /
21

(1914) [MARC] Author: Edgar Allan Poe Translator: Carl Nærup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans hjerte forraadte mig!

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hans hjerte forraadte mig! 21

Jeg hadde overbevist dem om, at alt var i orden.
Jeg følte mig ovenpaa. De satte sig, og vi talte
om alle mulige uvedkommende ting. Men pludselig
kjendte jeg, at jeg blev blek, og ønsket at de
vilde gaa sin vei. Mit hode værket, og det ringte
for mine øren, — lyden blev mere og mere tyde-
lig, jeg snakket løs for at bli kvit denne underlige
fornemmelse, men den blev bare værre for hvert
sekund, som gik, indtil jeg kom paa det rene
med, at lyden ikke skrev sig fra mine øren.

Uten tvil var jeg nu meget blek; men jeg drev
paa med mit præk, febrilsk og høirøstet. Allikevel
vokset lyden i styrke, — hvad skulde jeg gjøre?
Det var en dæmpet, utydelig, men hastig lyd, der
mindet om et ur, som er indsvøbt i bomuld. |eg
snappet efter luft, men de merket ingenting. Jeg
gav mig til at skrike op, hidsig, brutalt, alt overdø-
vende, men lyden tok til. Hvorfor gik disse men-
nesker ikke? Jeg travet op og ned ad gulvet med
tunge skridt, rasende over at bli iagttat, men lyden
blev sterkere, sterkere, sterkere! Og endnu sat disse
mennesker der og passiarte og smilte. Kunde det
være mulig, at de ikke hørte lyden? Store Gud —
nei, nei — de baade hørte og nærte mistanke; de
visste alt. De spottet min rædsel, — saa opfattet jeg
det, og det samme tror jeg den dag i dag Men alt
mulig var bedre end denne kval. Alt kunde taales,
blot ikke denne forhaanelse midt op i mit ansigt.
Jeg kunde ikke længere orke disse hykkelske smil.
Jeg følte, at jeg maatte skrike eller ogsaa dø — —
Ti hør! Nu igjen! Sterkere, sterkere, sterkere, altid
sterkere! — uKjæltringpak", skrek jeg, »staa ikke der
og lyv længer! — Jeg tilstaar! — Riv op plankerne
— Her er det, her paa flekken, hvor jeg staar! —
Hør da, det er hans motbydelige hjerte, som banker!"

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodedods/0027.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free