- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
97

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

“Naa?” spurte hun kort og med besvær, “hvor meget
plukket du?”

“Well, mente Robert Nelson, “saa ropte jeg da paa
Jim, kan dere vel vite. — “La bare sauene gaa, du Jim

— bror!” ropte jeg, “og kom hit.”––––––––––––Men vet

dere hvad, i førstningen vilde han slet ikke tro det!” —

— Kunde ikke skjønne, ser dere, at lykken hadde lett os
op paa den maate, og midt paa svarte natten. — Men da
han saa hadde faat halve haanden fuld, saa maatte han
jo tro det, han og; for han kjendte det jo paa tyngden,
ser dere.” Robert Nelson fortalte stille, noget langsomt,
med en inderlig betagende fryd.

“Well,” fortsatte han, “efterat vi var sikre i vor sak,
saa tok vi nogen merker paa stedet; og saa drev vi sauene
til ranchen, — det vil da sige: det vi hadde fundet av dem.
Og saa var vi færdige med gjætingen! — Eieren skapte
sig naturligvis rasende fordi vi vilde slutte. — Aldrig

centen betalte han os, den knegten han var! Det sa

vi dog ikke noget om; for os gjaldt det bare at komme
os bort. — Og bort kom vi da endelig, men ikke før om
natten. Bedst da, mente vi. Vi hadde vel en ukes
proviant i ranselen; og da solen randt igjen, var vi langt

ute paa viddene.–––––––-Stedet fandt vi igjen.––––––

Ja, der drev vi saa tilkvelds den dagen.––––––––-Da kunde

vi simpelthen ikke bære mere. — Vi snakte saa

godt som ikke til noget menneske før vi var i Chicago. —

— Vi turde nemlig ikke.––––––––Der gik vi bent til det

mest paalidelige firma i hele byen.––––––––––-Joda! De

forstod sig paa sorten, de karene!–––––––––-Siden gjorde

jeg og han Jim 10 reiser ut til de sandhaugene vore. Altid
bare vi to alene! — For vi turde ikke ta noget menneske
med os, ser dere. Da maatte vi slutte. Vi forstod det

blev for farlig for os.––––––––Men da vi saa endelig

gjorde op, jeg og Jim, da hadde vi godt og vel 100,000
dollars i lommen.–––––––––Det er første gang jeg har

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free