- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fjerde aargang. 1893 /
262

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gabriel Finne: Før afskeden - Anden scene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Bertha: Hvad mener du, kjære?
Krefting: Men for hvad er du bange?
Krefting : Ormene ?
Krefting falder hulkende i hendes skjød.
jo dø. Da kan du reise —? Aa nei nei nei, jeg tør ikke tænke
paa det.
Krefting: Du er saa underlig —! Hvad tør du ikke tænke paa?
Krefting henrevet: Tror du ikke, at du er mit alt, Bertha! Tror
du ikke, at jeg i dette sekund skulde gjerne dø, hvis jeg bare vidste,
at du fik det godt i livet!
Krefting: Jo. Med glæde hvis jeg kunde gaa bort med én
forvisning !
Krefting: At du altid vilde sørge over mig. At du altid, hver
dag, vilde tage mit fotografi frem og se paa det og smile gjennem taarer.
At du altid vilde længes efter at mødes med mig igjen. At du altid,
altid vilde tale til Einar om mig, saa at han, naar han blev ældre, vilde
holde af mig. At du altid naa, det er jo umenneskeligt at fordre
saadant. Vi er jo mennesker med kjød og blod.
Krefting angst: Bertha! Du tror ikke, at jeg elsker dig!
Bertha: Jo jo, Edvard! Men du har netop sagt, hvad jeg ikke
turde tænke paa. Vi er mennesker. Du er et menneske. Med kjød
og blod.
Krefting: Du er jo idag slet ikke saa frisk, som du har indbildt
dig! Du skulde ikke have staaet op saa tidlig. Du er jo ganske eksal
teret, Bertha min. Kom skal jeg følge dig ind.
Bertha: Det er denne forfærdelige angst fra inat. Søde Edvard,
vær ikke vred paa mig. Men jeg er saa bange, saa bange.
Bertha: Aa, jeg saa det saa godt. Tre gange fik jeg det bort,
men tre gange saa jeg mig der igjen. Ormene jeg skal ned dér,
og de skal spise hul i kisten og begynde at spise paa mig
Bertha : Ser du, Edvard. Naar et menneske er kommen dertil, at
det tænker paa saadant, saa betyder det, at det menneske er mærket.
Naar man er kommen (lerhen, at man ligger om natten og ser for sig
hvide, blegrøde orme, ser ormer, som aldrig har set lyset, ser dem spise
tunneller gjennem legemet
Krefting: Jeg løber min vei og kaster mig i sjøen, hvis ikke du
holder op ! Hulker.
Bertha! For ormene, Edvard.
Bertha fakler langsomt ned i sofaen : Aah !
Bertha: Nei nei det tror jeg ikke.
Bertha hulkende: Edvard, Edvard. Det er saa ondt.
262

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:14:40 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1893/0272.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free