- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femte aargang. 1894 /
464

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Herman Bang: Et lille forsvar

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

464

i vore stykker selv. Ti disse stykker rummer store tanker og dybe
sjælskampe i smaa forhold, sete i den store verdens lys.

I vor krog af jorden saa de mennesker for de parisiske kunstnere
saaledes ud.

Og jeg kunde og vilde ikke egenmægtig dreie halsen om paa
udslaget af et instinkt, der bundede saa dybt. Kun de allerværste
misforstaaelser troede jeg at turde hæve — misforstaaelser af den art,
som bragte „En fallit" til fald hos hr. Antoine.

Dr. Brandes drager gjentagende hr. Antoines navn ind i sin
omtale af L’Oeuvre. Jeg skal ikke følge ham paa denne vei. Dels
fordi jeg ikke har seet den hr. Antoine, der stod paa sin indflydelses
og sin evnes høide, og dels fordi det synes mig urimeligt at diskutere
langt og bredt om en mand, hvis nordiske beundrere for største delen
kun har læst om ham og aldrig set ham. Men paa en saadan basis
synes mig en diskussion ufrugtbar ....

.... „Samtiden"s artikel om L’Oeuvre slutter med nogle
nedslaaende ord om, at nogen blivende betydning kan teatrets gjestespil
ikke faa. Det er maaske saaledes — skjønt nordiske teatre muligvis
alligevel, selv direkte, burde kunne lære et og andet af det franske
gjestespil, jeg er tilbøielig til at tro, at idetmindste den nøie
overholdte, bestandig stigende rytme i „Solness" kunde tjene vore scener
til nogen lære — — saavist som det var rytme og tempo, der
hvirvlede de unge fremmede seiren i skjødet .... Og netop rytme og
tempoer er vore sceners dunkle punkt.

Men bliver end den direkte betydning af hr. Lugné-Poés
gjestespil kun ringe, saa kunde man mulig haabe paa en indirekte virkning,
der blev rig. Ti en ting staar fast: hvilke feil der end kan klæbe
ved Théatre de L’Oeuvre, dets historie og dets resultater kan lære
scenisk ungdom: at arbeide og at vove, at ofre og at tro.

26—11 94.

Herman Bang’.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:15:38 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1894/0472.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free