- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tyvende aargang. 1909 /
173

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilh. Schencke: Buddhismen i nutiden - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Buddhismen i nutiden.
side, traadte hen foran ham, bøied mig i ærefrygt for hans
føtter, og bad ham, det høieste blandt alle væsener, om at
opta mig som munk. Da talte han til mig, han den naade
rike mester: «Kom her, du munk!» Det var for mig ind
vielsen.» Sikkert er Buddha et av de ædleste mennesker som
nogensinde har levet, og vi skylder baade ham og os selv
at bevare hans minde i ærefrygt.
Men det forpligter os jo ikke til at overta hans lære; det
fritar os ikke fra at betragte denne lære med kritik. Og vi
vil da snart opdage at det virkelig store ved Buddha ligger
i hans brændende iver for at bringe menneskene frelse. Der
imot maaten hvorpaa dette skulde opnaaes, bør ikke impo
nere os altfor meget. Vistnok har han, som jeg nylig frem
holdt, forenklet religionen. Men hans religion er dog trods
alt ikke uten sin betydelige filosofiske bestanddel; og her
viser han sig ingenlunde stor som original tænker, men er
tvertimot helt avhængig av tidligere indiske filosofiske skoler,
fremfor alt av sänkhya 1.
Ogsaa for Buddha utgjør dogmetom sjælevandringen
en selvfølgelig forutsætning 2. Det er fra den ogsaa han vil
frelse menneskene, og vel at merke : uten hensyn til forskjel
i klasser eller nationalitet. Kiler rettere: han vil vise dem
veien til frelse. Thi mennesket maa frelse sig selv; buddhis
men er i likhet med sänkhya-filosofien ateistisk, der gives
ingen gud man kan rette sin bøn til. Gjennem sjælevandrin
gen (sansära) lænkes man til tilværelsen 3 ; og alt hvad der
eksisterer, er underkastet lidelse, nemlig fordi det er under
kastet forandring og forgjængelighet ; der gives intet fast
holdepunkt 4. Buddhismen er dypt pessimistisk. Dette utsiges
1 Ved siden derav kommer fornemmelig Patandsjali’s yoga-filosofi i be
tragtning.
2 Naar han skal utmåle sig den noiere, løper hans fantasi løpsk, for
øvrig et egte indisk træk. Han skal ha belært sine discipler om at der er
ikke saa meget vand i de fire store verdenshav tilsammenlagt som mængden
av det blod disciplene i tidernes lop har mistet ved at bli slagtet, naar de
tidligere eksisterte som okser og kalver, bøfler, bukker, gjeter, raadyr, hjorter,
svin, høns, duer, pjæs ete. ete.
;i Her maa buddhisterne bruke særlige kunster. De mener nemlig at der
alene kan tales om visse sjælsf unktioner, nogen «sjæl» eksisterer i virkelig
heten ikke. Vel! Men hvordan kan man da tale om en «sjælevandring»?.
4 «Alt flyter», som den med Buddha samtidige græske fysiker Heraklit
uttrykker det.
173

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:24:53 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1909/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free