- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
644

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knut Liestøl: Seippels «Persiske vers»

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

644

Knut Liestøl: Seippels «Persiske vers»

oversættelse. Men paa tanken, stemningen er der ingensteds
gjort vold. Det fjerne østerlandske præg træder en saa
forunderlig betagende imøte. Man har her den samme følelse
som ved Seippels bibeloversættelse: trods den egte norske
folkelige sprogform er den fremmede duft og farve bevaret.
Maalet føles ikke det mindste literært. Man merker at Seippel
længe har beskjæftiget sig med den sætesdalske stevdigtning;
den velklang og ynde som udmerker sætesdals-stevet har han
visst at overføre paa de «persiske stev». Foreningen av den
enkle og folkelige, men samtidig værdige form med de dype
tanker over liv og død er av en eiendommelig og gripende
virkning:

Seg, er ’kje manne-aandi perla lik
Som lysande or døkke vinen stig,
Blenkjer eit liti bil, og vonom fyrr
Usynleg burt i aude natti vik —?

Og husbonden som livsens-drykken held
I hondi si, kaa mange trur du vel
Han slike fine perlur stige saag
Or skaali, kvervande i skume kveld!

Fraa myrkre kjem me, og til myrkre gjeng,
Og ingen veit kor paa sin snare veng
Forloga ber oss av, naar ho hev ført
Oss attan-um de svarte fyre-heng.

Kor underlegt! Av alle som gjekk burt
Kom ingen, ingen att, so me fekk spurt
Kor vegen fram til æve-strondi ligg,
Den me lyt fara, liksom dei hev gjort.

De er den dyri me ’kje opne vann,
D e er den lykilen me aldri fann -—
Som me hev leita etter, mann fyr mann,
Fraa fyrste dag som yver ætti rann — —

Seippels utvalg av Omars ruba’ijåt omfatter uten tvil
de strofer som poetisk staar i første række. Men det kan
være et spørsmaal om de gir noget helt billede av det
egenartede ved Omars tænkning og livssyn. Det forekommer
mig at tonen i visse henseender er noget avdæmpet. Kun
faa av de strofer hvor Omar mest aapent uttaler sine
avvikende religiøse meninger, er med, skjønt det netop var dem
som vakte mest opsigt — og anstøt — hos de ortodokse
muhammedanere, men vel ogsaa hos mange har vakt mest
begeistring. Versene til vinens pris indtar ogsaa en vel
beskeden plads i Seippels utvalg.

* Knut Liestøl.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:36 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0652.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free