- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtyvende aargang. 1916 /
441

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gerhard Gran: Alf Torp

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Alf Torp.
netop hans styrke at han i saa høi grad evnet at indstille sig
paa elevernes og lærebokens standpunkt, han begrænset i
undervisningen til de forberedende prøver resigneret sin
enorme viden til det nødvendige og fandt sig i at docere ting
som kun var halvt eller relativt rigtige, fordi eleverne manglet
forutsætninger til at tilegne sig det helt rigtige; med utrættet
taalmodighet trak han dem efter sig trin for trin opover, og
det skal være utrolig hvad han i løpet av tre stakkars seme
stre fik heldt ind i dem av græsk grammatik, græsk ord
forraad og græsk aand. Men av meget større betydning var
naturligvis de timer, hvori han meddelte sig til de faa, vi
denskabelig anlagte studerende som søkte ham i hans egen
forskning; de var jo aldrig mere end én eller i det høieste to
tre av gangen, og han kjendte dem paa en prik, hvad de
visste og hvad de evnet, og han drev dem stadig til grænsen
av deres muligheter, men aldrig over grænsen. En av hans
mest fremragende elever fortæller at han efter en times ar
beide hos Torp kunde føle sig ganske utmattet av anspændt
het for at følge med og for ikke at blamere sig. Disse timer
var arnestedet for en forskerglød som aldrig sluknet, og som
forplantet sig til de unge som nok vil vite at holde den
vedlike.
Torp var ikke bare sine elevers lærer, men blev ogsaa
deres ven; det berodde ikke bare paa deres taknemmelighet
for den videnskabelige berikelse han skjænket dem, men
endnu mere paa rent personlige egenskaper som gjorde ham
nforglemmelig for enhver som kom ham nær. Et naturlig,
helt igjennem egte menneske; aldrig har nogen set ham paata
sig en mine eller iføre sig noget slags værdighet, eller hørt
ham si et affekteret ord; han gik sin vei, selvberoende,
uavhængig og sikker, ganske fri for enhver tanke paa at be
hage eller være populær eller at gjælde for noget.
Paa frastand og overiladisk kunde han synes brysk og
avvisende, optat av sine tanker som han stadig var, men
kom man ham nærmere, møttes man av en ganske unordisk
venlighet som straalle direkte ut av hans væsens godhet. Han
var ogsaa seiv i høi grad følsom for elskværdighet, hadde
i det hele megen varme behov, baade fysisk og aandelig, og
befandt sig derfor bedst i Italien, hvor solen har herredøm-
441

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1916/0449.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free