- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
138

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gerhard Gran: Ernst Sars - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

138

Gerhard Gran.

skap.» Daae: «Tænkning? Aldeles ikke, — det fører bare
til skjønaanderi og belletristik.» — Og ved en anden
leilighet ytret den samme Daae — talén var kommet ind paa
Sars’ privatbibliotek som Daae ringeagtet: — «Ja det er ikke
for det, Sars er en aandrik mand, — han behøver ikke
bøker.»

Detaljisterne var stadig i hælene paa ham, paa jagt efter
feil og iinøiagtigheter eller ufuldstændighet i enkeltheterne,
mens hans aandrikhet samtidig blev kastet ham i næsen som
en foragtelig uvidenskabelig egenskap.

Sars som hadde en stor sky for at tale om sig selv, har
saavidt jeg husker, intetsteds direkte uttalt sig om sin stilling
mellem de samtidige historikere, men indirekte har han dog
tydelig nok sagt hvad han mener om den ting; jeg tænker
nærmest paa en kort karakteristik av Holberg som historiker
(fra 1867) som ganske vist samtidig er et indlæg pro aris et
focis. Han taler om den like op til vor tid almindelige dom
om Holberg som historiker, at han ganske vist er en
udmer-ket skribent, men uten synderlig videnskabelig betydning.
«Det kommer her an paa,» fortsætter Sars, «hvori man sætter
det væsentlige i den historiske videnskap. Gram betragtet
det som historiens eneste værdige formaal at rense det givne
materiale fra alle urigtigheter; for ham var historien en
samling av enkeltheter, hvorav den ene var likesaa vigtig som
den anden; han hadde intet øie for valg eller
behandlings-maate eller opfatning og var følgelig likesaa nøieregnende i
det smaa som det store. Fra et saadant standpunkt kan
dommen over Holbergs betydning i videnskabelig henseende
ikke falde meget gunstig ut. Erkjender man derimot, at
historieforskningens væsentlige opgave er at utfinde
kultur-og samfundsutviklingens love, at bringe til forstaaelse
aanden, den indre sammenhæng i begivenheterne, at det altsaa
ikke blot kommer an paa lærdom og kritisk omhu, men
endnu mere paa evnen til aandfuld behandling og et
skjøn-somt utvalg, da kan man heller ikke være i tvil om, at
Holberg ikke blot maa tilkjendes en høiere rang som historiker
end Gram, Hoijer, Suhm, Langebek, men at han er den
eneste blandt dem alle der har hat begrep om hvad historisk
videnskap virkelig er.»

Sars hørte ikke til typen Gram, men i utpræget grad til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:29:21 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free