- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
540

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Frede Castberg: Individets moralske autonomi

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Frede Castberg.
gavne de faa. Pligten byder den ene at gi sit liv i kamp
for fedrelandet, den anden at sætte alt ind paa at negte
at kjæmpe med i kampen.
Først ut fra forstaaelsen av denne individets moralske
autonomi forstaar man tillike den sande værdi i kravet om
at man skal «respektere» andres meninger. Paa den teore
tiske erkjendelses omraade har dette krav liten mening.
Jeg kan respektere personen, som hylder den rigtige opfat
ning av hvad der er; men for selve denne opfatning kan
jeg ikke nære nogen respekt; teoretisk er bare ett rigtig. Naar
det gjælder den praktiske erkjendelse derimot, har enhver
alvorlig overbevisning krav paa respekt. For her eksisterer
overhodet ingen absolut sandhet.
Derav at ingen har pligter utover sin egen samvittighets
bud, folger imidlertid ikke at en hvilkensomhelst moral hal
like’ stort værd som enhver anden. Faktisk vurderer vi det
moralske kulturmenneskes livsførsel høiere end den vildes
levnet, seiv om dette forløper i fuld samklang med det im
perativ-system som for ham staar som bindende. Vi vurde
rer kulturmenneskets livsførsel høiere, skjønt dette kanske er
det som hyppigst har vist avvikelser fra den indre moralske
lov, hvis krav selvsagt her er langt flere og strengere end
paa det primitive standpunkt.
Förklaringen til denne vor vurdering, og tillike dens
berettigelse, vil fremgaa, nåar man gjør sig klart at menne
skene kjender andre vær di er end de moralske, at ogsaa
andre egenskaper ved et menneskes liv end den som bestaar
i overensstemmelse med moralens krav, vurderes høit (jfr.
Simmel: Kant, s. 114 ff.). Disse værdier har sin fulde
gyldighet, seiv om heller ikke denne, mere end gyldighe
ten av den moralske lov, er objektiv, altsaa gjældende uten
for og uavhængig av det vurderende individ. Saaledes til
lægger vi en række menneskelige evner og anlæg og de aan
delige funktioner de betinger, høi værdi, skjønt disse evner
og anlæg ikke behøver at ha nogensomhelst forbindelse med
det moralske liv. Vi vurderer æstetiske evner og tilegnelsen
av æstetiske aandsværdier, saa vel som rent intellektuelle
anlæg og den erkjendelse de betinger. Ingen av deiene behø
ver at være kombineret med moralsk sindelag og handlemaate.
540

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0548.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free