- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
83

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tanker ved aarsskiftet - IX. Guglielmo Ferrero: En røst i ørkenen - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

En røst i ørkenen.
rykket i felten fyldt av krigersk aand; fædre ofret sine søn
ner, sønner fornegtet sin far.
Og nu efter syv aars forløp, hvad staar der igjen av
denne vidunderlige orden? Nogen brudstykker, fortapt i et
kaos som aabenbaringens. Gamle og ærværdige kroner og
sceptre er blit kastet i rendestenen av de ophidsede folk.
Parlamenterne har tapt sin myndighet og sin anseelse. Sønner
adlyder ikke mere sine fædre; kvinderne vil ikke mere være
avhængige av manden; borgerne sætter sig op imot staten,
soldaterne mot sine officerer, funktionærer og arbeidere mot
sine arbeidsherrer. Hvem har ret til at byde? Hvem har pligt
til at lyde? En uløselig gaade. De som til for syv aar siden
befalte, skjælver. De som adlød, ler av sin pligt som av en
gammel overtro. Der arbeides nok endnu, men uten plan og
uten disciplin. Kvinden blir mandhaftig, manden kvindeagtig.
De vise sitter i daarekisten og daarerne i styret. Alt er sat
paa hodet. Hvordan har en orden som syntes saa fast, i
saa kört en tid kunnet opløse sig og bli til kaos? Har de
gjort sig dette spørsmaal de utrættelige av alle folkeslag, som
fra tid til anden møtes i Europas forskjellige byer for at gjen
opta det endeløse Sisyfusarbeide for freden? Har de nogen gang
spurt sig seiv om der ikke i Verdenskrigen har fuldbyrdet sig en
av de merkeligste og forfærdeligste företeelser i historien:
magtens selvmord? De overvundne er døde og seierherrerne
er døende, fordi de har misbrukt sin egen magt, de over
vundne endnu mere end seierherrerne, over grænsen av men
neskelig evne.
Ja: folkene adlød. Men staterne har underkastet dem
det mest vilkaarlige tyranni som i det hele kan tænkes: de
har efter godtykke forføiet over alles liv og eiendom, har
paa seks aar bortødslet den rigdom folkene møisommelig
hadde samlet i femti, har uten varsel og uten forskjel kastet
alle aldre, den skjegløse ungdom og den snart graanende
manddom, midt ut i den gra og rædsel som fulgte den mest
morderiske krig der nogen gang har farvet jorden rød. Og
de har forfalsket maalestokken for arbeide ved at kaste ut
blandt menneskene en forloren rigdom av papir og hierogly
fiske tegn, som vakte tusen begiær og tusen chimæriske haab.
De moderne stater er frihetens sønner; men Theben,
har ikke pint den menige borger med en
83

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:32:26 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0091.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free