- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtredivte aargang. 1923 /
239

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjalmar Christensen: Katharina II’s byzantinske drøm. Balkanproblemets tilblivelse. I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

mens Orlov behandlet tyrkerne. Da der kom et rygte om
dette til Orlov, gav han fanden i fredsforhandlingerne, krigen
fik fortsætte, han maatte snakke med Katharina. Orlovs an
komst til St. Petersburg vakte stor forfærdelse, av den mand
kunde man vente hvadsomhelst, og den som ikke var mindst
ræd var Katharina. Hun befalte, at laasene i Vinterpaladset
skulde omgjøres; Orlov hadde nemlig sit nøkleknippe i orden.
Han lot sig tilsidst bevæge til at avstaa fra Katharina, men
for en pris, som vilde falde en amerikansk milliardær tungt
for brystet. Blandt andre enorme værdier fik han et mar
morpalads med insignierne «Bygget i taknemmelighet» samt
en persisk kronjuvel, som Katharina selv ’hadde fundet for
dyr. Da Wasiltschikov meget snart efter blev avskediget, fik
han bare en aarlig pension paa 20000 rubler, men han hadde
tidligere mottat 100000 rubler i guld, 7000 bønder, for 60000
rubler i brillanter, et sølvservice til 50000 rubler og et palads.
Det var en bagatel mot .de honorarer Orlov hadde tat.
Den som drev Wasiltschikov ut, var Potemkin. Han
hadde drømt tilstrækkelig ved fronten; han fik permission
hos Romanzov og reiste hjem for at gaa til handling. Han
kom like efter at Wasiltschikov var rykket ind, hvad der for
saa vidt var heldig for ham, da Orlov hadde været en langt
farligere motstander. Potemkin fik anledning til nu og da
at veksle etpar ord med Katharina og at lægge en melankoli
for dagen, som bare kunde helbredes paa én maate. Hans
seistlige ungdomserfaringer kom ham nu tilnytte; han fandt
de rette akkorder for religiøs lyrik, og da det psykologiske
øleblik var inde, indlogerte han sig i et kloster i en av
St. Petersburgs forstæder. Der anla han munkedragt, lot
skjegget vokse og læste gamle kirkeskrifter. En velvillig dame
holdt Katharina å jour med denne forvandlingsproces, og det
beregnede indtraf: saa megen kjærlighet kunde Katharina
ikke la være at belønne. Der blev et vanskelig opgjør med
gamle Panin, som Katharina med rette hadde megen tillid
til, og som ønsket at ha en ufarligere og billigere statselsker
end Potemkin efter hans opfatning vilde bli. Men Katharinas
følelser seiret. Potemkins drøm blev grundig realisert.
Rusland hadde i det 18de aarhundrede gjentagne gan
ger gjort attentat paa egnene nord for Sortehavet. Saa mark
stukket som Tyrkiet ofte gjorde indtryk av at være, viste
Katharina lls byzantinske drøm. 239

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:04 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1923/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free