Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise - III. Politikk som videnskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Chr. L. Lange.
«Guild Socialists» arbeider for og delvis har forsøkt sig
med.
Men der melder sig også et annet stort spørsmål i
denne forbindelse: kapital, nettop penge-kapital er, så langt
vi kan se iallfall, en nødvendighet i samfunds- og arbeidslivet.
Er kapitalisten også en nødvendighet, for å skaffe den
uundværlige kapital? Og særlig, er familie-instinktet, trangen
til å skape gode livs-vilkår for efterslekten, så alt beher
skende at driften til å arbeide, til å skape, vilde tape sig om
arveretten bortfalt? Dette er problemer som sosiologer og
sosial-psykologer nu arbeider med, og deres forskninger og
utredninger har betydning også for oss, og bør prøves an
vendt på våre særlige forhold.
En avskaffelse av arveretten i dens nuværende form be
høver nu ingenlunde, og vil selvfølgelig heller ikke, gå for
sig på den måte som godtfolk tror, at all privat-eiendom
skal «deles», på flyende flekken, og det rent aritmetisk, ved
divisjon. En anarkist fra Galilea sa til en rik ung mann for
1900 år siden at han skulde «gi alt sitt gods til de fattige».
Der er få som er så radikale nutildags. Det er ikke mange
som tenker sig å hindre nogen i å beholde, og heller ikke
i å gi videre til sin enke og sine barn, hvad han kan ha er
hvervet sig ved sitt personlige arbeide, iallfall så meget at
hans enke kan få fortsette sitt liv nogenlunde på samme
fot som hun er vant til, og således at hans barn kan skaffe
sig en god utdannelse. Men man drøfter meget alvorlig
f. eks. i England et forslag som er utformet av en itali
ensk statsøkonom, Rignano, og som går ut på å op
heve enhver arverett uten nettop overfor hustru og barn, og
for all annen formue enn den en mann seiv har skapt. Den
således arvede formue skal ikke gå videre til neste slekt
ledd. Samfundet vil opta inventar over ethvert dødsbo av
en viss størrelse, betrakte og behandle det som offentlig kapi
tal som barnene får lov å nyte avkastningen av så lenge
de lever, men som ved deres død går over til helt samfunds
eie. Dette synes å være en svært rimelig løsning; man kan
vanskelig tenke sig at en mann vil se bort fra alle de andre
opfordringer han har til å arbeide og samle kapital, og legge
sig på latsiden fordi hans barnebarn ikke vil få godt av
hans strev.
620
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
