Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Hagerup Bull: Om kongevalget i 1905
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
E. Hagerup Bull.
ikke kan gjelde den i fremstillingen inntatte korrespondanse,
og denne er den betydningsfulleste del av hele kapitlet.
Det er ganske visst kun en mindre del av korrespondansen
som er meddelt (det oplyses i boken s. 316 at den engelske
minister Johnstone sendte «an almost endless stream of letters
and telegrams» til kongen eller hans privatsekretær) ; men
kongens holdning er så utvetydig uttrykt i korrespondansen
at det utelatte forsåvidt ikke vilde kunne forandre billedet.
Overhodet er det vel så at W.s dementi tross sin ordlyd i det
vesentlige kun er ment å skulle gjelde hvad fremstillingen
inneholder om hans eget forhold.
Forsåvidt er det også åpenbart at der må foreligge ikke
uvesentlige misforståelser. Der er allerede i pressen pekt på
at W. umulig som (s. 320) anført kan ha uttalt den mening
at «Norway would rather fight than have a Bernadotte prince
thrust upon her». Bernadotte-tilbudet var, som enhver vet,
ved sin fremsettelse fullt alvorlig ment. Og ganske visst kunde
folkestemningen i Sverige i sommerens løp stundom arte sig
slik at nogen hver måtte mistvile om at der med en Berna
dotte som konge i Norge kunde opnåes et godt forhold mel
lem halvøens folk. Men til andre tider kunde det igjen se
ut som om nettop prins Carls valg vilde bringe det fredelige
forhold i fare. Ennu 3dje august 1905 heter det i mine optegnel
ser: «For tiden er ønskene innen regjeringen temmelig delte.
G. Knudsen, Bothner, Vinje og jeg foretrekker en Berna
dotte.» Heller ikke kan det tenkes at W. skulde ha frem
stilt det slik (likeledes s. 320) at den norske regjering under
nogen som helst forutsetning på egen hand skulde ha kunnet
gå hen og proklamere republikken o. sv.
Dette siste henger imidlertid åpenbart sammen med at
Sir Sidney Lee’s bok, hvor det gjelder norske statsrettslige
forhold o. lign., jevnlig uttrykker sig helt uadekvat. Der
tales (s. 317] om at der den 29de juni 1905 blev fremsatt «a
definite offer of the Norwegian throne», enda forf. er helt på
det rene med at kongen i tilfelle måtte velges av Stortinget.
Og for å ta en tilsynelatende liten ting: Wedel nevnes gjen
tagende (s. 317 og s. 323) som «the Norwegian Minister at
Copenhagen», uaktet det var vitterlig at Norge ikke var
anerkjent av nogen fremmed stat og altså ikke kunde ha
nogen «minister» i nogen hovedstad. Ved denne titulatur
2
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
