Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan H. Langaard: Stormen på Parnasset 1900—1925
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Stormen på Parnasset 1900–1925.
og hvem har ikke følt dens uro, det forhastede tempo som
en fiende av kontemplasjon og fordypelse? Her rammer den
kunsten subtilere opfattet. Alt i alt en trusel faretruende nok
til å betinge en samlet manøvre, en øket aktivitet omkring
maleriets formale vesen. Nettop denne innstilling til maleriet
har tradisjon i Frankrike. Eneveldets doktrinære kunstopfatning
var ikke alltid ledet av rene kunstneriske hensyn. Det var
kongens og nasjonens ære alt dreiet sig om. Motivet, inn
holdet, følelsen, kan man gjerne si, var således gitt på for
hand. Den artistiske utforming var den tumleplass som blev
overlatt kunstnerens initiativ. Fra først av tvunget til å kon
centrere sine evner på dette punkt gikk den artistiske opfinn
somhet ham i blodet. Psykologisk pleier man å forklare
denne disposisjon gjennem den tvedelte innflytelse av nordisk
ånd og klassisk orden som fransk kunstnerlynne har vært
utsatt for. Nettop gjennem denne dobbelte påvirkning skulde
det ha erhvervet sig det uuttømmelige fond av resurser til
teoretisk förnyelse, som i mekaniseringens tidsalder viste sig
så overordentlig aktuelt.
Man vil kanskje finne at såre lite er vunnet ved den
formalistiske innstilling utviklingen legger for dagen. Tvert
imot vil jeg si. Bortsett fra den rike høst av erfaring som
er bragt i hus efterhvert som den maleriske, billedlige og
handverksmessige betoning er trådt i forgrunnen av bestre
belsene, kan man peke på store og følelige resultater. Således
synes det så ofte begråtte brudd med J. C. Dahls lysende eks
empel helet for bestandig, idet den reneste kunstneriske ide
alitet er utviklingens mest frappante trekk. Som et resultat
ser jeg også förlösningen av den koloristiske evne i norsk
malerkunst, og som et annet det eklatante dekorative talent
som har utkrystallisert sig i løpet av de siste 10—15 år. Uten
den økede formalistiske aktivitet er det tvilsomt om man
hadde funnet veien fra stafFelimaleriet til veggfeltet. Nettop
treningen i en lutret kunstnerisk erkjennelse skylder vår de
korative malerkunst den klarhet som preger den ennu mens
den er i sin vorden. De dekorative opgaver som er utført
betyr intet mindre enn nybrott lagt til allerede bugnende
åkerland i vår kunsts rike. Således kan det sies at hele det
dyrkbare areal er kommet under plogen. Har neo-impre
sjonistenes og Matisse-skolens kunstneriske konsepsjon formelt
55
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
