Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Håkon Meyer: Fascismen i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Håkon Meyer.
monopoliserte makten, fortsatte sin nasjonalistiske politikk,
men også sin revolusjonære politikk, omskapte forfatningen,
men efter partiinteressehensyn, sikret det kapitalistiske sam
fundsgrunnlag samtidig, bygget op nye arbeiderorganisasjoner
på nye prinsipper. Den tok en retning, bestemt av meget av
hvad den tidligere var, men opgav samtidig sin kamp mot de
krefter, den i sin revolusjonære oprindelse bekjempet: kirken,
kongedømmet, kapitalen.
Det er den statsomskapende fascisme som har funnet
efterlignere. Den oprørske fascisme fra før november 1922 be
undres fordi den stillet en hær på benene hvad der selv
sagt skyldtes at den utgikk direkte av krigen. Men ingen
spør efter den oprørske fascismes program. Disiplene spør
hvad den har gjort for å skape en sterk stat og opheve mot
setningsforholdet mellem klassene. De spør hvordan den er
statter en maktesløs parlamentarisme med en ny forfatning,
der skaper politisk fasthet. Og hvordan den samarbeider
klasseorganisasjonene.
Det er på disse to feiter fascismen har funnet sin inter
nasjonale opgave. Her løser den sin opgave: å bekjempe
faglig og politisk den revolusjonære arbeiderbevegelse. Fag
lig ved en tvungen «ophevelse» av klassekampen, som be
røver den revolusjonære arbeiderbevegelse dens grunnlag.
Politisk ved forfatningsendringer som utelukker de revolu
sjonære fra forfatningsorganene, og i sin konsekvens ute
lukker alle dem der revolterer mot fascismen, ikke mot den
borgerlige stat. Den ser likesom den revolusjonære ar
beiderbevegelse parlamentarismen som en forfatningsform
som ikke svarer til tidens behov. Den økonomiske utvikling,
demokratiets gjennembrudd, arbeiderklassens opståen og dens
politiske gjennembrudd med demokratiet skaper grunnlag for
de mange partier og motsetning mellem politisk og økono
misk samfundsledelse. Bortsett fra Østerrike, og øieblikkets
England, er der nu ingen demokratisk-parlamentariske land
i Europa, som regjeres uten blokkdannelser eller ved min
dretallsregjeringer. Men da det alltid er den revolusjonære
bølge den fascistiske bevegelse forestiller sig, og da hverken
blokkdannelser eller mindretallsregjeringer er egnet til å mot
stå den, må der søkes efter en form som skaper fasthet hos
den motstander der skal stå mot bølgen. Det er ikke nok
110
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
