Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Birger Juell-Tønnessen: Kirken og toleransen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kirken og toleransen.
Dessverre har den evangeliske kirkes argumenter imot
Romerkirkens krav på å være den eneste saliggjørende over
veiende vært av negativ art. Man har anket mot den ka
tolske kirkes uniformitet, mot dens krasse avvisning av alt
kjetteri. Ja, man har beskyldt den for grusom åndstyranni,
hisset sig til hellig harme mot inkvisisjonen og hånet dens
bannbuller og funnet en viss glede i å utmåle hierarkiets
herskesyke og slappe moral. Man har hånet Melanchtons
formidlingsbestrebelser, åpent stillet sig utenfor de store kirke
kongresser samtidig som man har jublet sitt bifall til uveder
heftig antikatolsk journalistikk. Og til vårt frie land er der
full adgang for mormoner og falske profeter, jøder og krem
mere, men rikets port er stengt for jesuiter. I våre skoler
fortelles der om inkvisisjonens redsler, men ikke om hekse
bål i flammende brand fra landsende til landsende. Og
lignende eksempler på den evangeliske kirkes toleranse kunde
der ennu nevnes mange av. Vi er tolerante. Den evange
liske kirke tåler ved sin side de bisarreste religiøse samfund.
Der hersker religionsfrihet i de stater hvor evangelisk kristen
dom er trengt igjennem. Der hersker frihet i juridisk me
ning. Men hersker der frihet i åndelig forstand? Er der
toleranse imellem de enkelte kirkesamfund? Hersker der
frihet og toleranse innenfor den norske lutherske kirke?
Vi roser oss av at den lutherske kirke anerkjenner andre
kirkesamfund ved sin side. Gjør den det? Vi nevnte endel
eksempler på dens kamp mot katolicismen. Men gjelder
disse eksempler på evangelisk intoleranse bare overfor katoli
cismen? Eller er det så at den bare er et særlig krast eks
empel? Riktignok har vi humane dissenterlover, riktignok
utfører Gjeilo-møtene et anerkjennelsesverdig arbeide for å
samle kristelig kraft og evne i felles arbeide for Guds rike.
Men allikevel, anerkjenner vi i ånd og sannhet et kristen
menneskes frihet? Tilsynelatende utadtil, men ikke mer enn
tilsynelatende. I anerkjennelsen kan der godt ligge brodd,
kan der ofte være hovmot. Og kan kirken si sig fri åndelig
hovmot? Frelsesarmeen? Hvorfor tolererer kirken den?
Jo, den utfører et meget godt socialt arbeide, og den er det
religiøse hjem for det åndelige fotfolk, for de kulturelt lavere
stående, som er mer anlagt for dens stemningsbårne forkyn
nelse og larmende musikk enn for statskirkens mer høitlig-
311
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
