Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ada Isachsen: Mayakulturen i Yucatan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mayakulturen i Yucatan.
dyremotiver. De minste bjeller er små som en ert, andre
som almindelige kanebjeller. De har for mayafolket spillet
en stor rolle, både som betalingsgull og som religiøst tilbehør,
dødsguden Ah-Puch avbildes alltid med bjeller på sin drakt.
Næsten hver eneste bjelle er slått flat. I enkelte er kneblen
tatt ut, andre er så flatklemt at kneblen tydelig sees på bjel
lens ytterside. Man «drepte» dem som man gjorde med de
fleste offergaver, for å gi deres sjel fri, så den kunde følge
den døde på vandringen bort fra dette liv. Denne skikk
har holdt sig hos mayafolket helt ned til våre dager.
Et av de viktigste arkeologiske funn som blev gjort i
den hellige brønn var en hel samling hul-che, kastetrær av
tre fra de enkleste former til de skjønneste ceremonivåben,
fint utskårne som slänger eller mennesker og innlagt med
stener og brent gull. De beste av dem er så minutiøst ut
skåret og innlagt som den fineste japanske treskjæring. Disse
eldgamle våben er om og omigjen avbildet på templenes
vegger, men der var aldri, før den hellige brønn blev under
søkt, funnet noget eksemplar hverken i ruiner eller i graver.
Kastetreet er i sin oprindelse eldre og mere primitivt enn
buen, så når mayafolket holdt fast ved dette urgamle våben,
har det vært fordi de her hadde en ganske usedvanlig fer
dighet. Kastetreet finnes foruten i Yucatan, på Australias
fastland, på Ny Guinea, på Karolinerne, hos eskimoene, i
Mexico, Columbia, Peru og hos flere brasilianske stammer.
Den underlige plettvise utbredelse det har, tyder på at det i
urgamle tider har vært benyttet over langt større områder,
men at det bare disse få stedene har holdt sig som det mest
hensiktsmessige. Brukt med dyktighet skal det kunne sende
spydet med sin spiss av skarpslepet sten tvers gjennem et dyr.
På templenes krigsscener er hver mayakriger avbildet
med hul-che og fem spyd i et kogger på ryggen. Ved nær
kamp bruktes stenøksen. Skjoldet var enten rundt og blev
da tredd inn på armen med en stropp, eller det var høit og
smalt og dannet efter kroppen, slik at det beskyttet ryggen
og begge sidene. Det var av tre, trukket med dyrehud og
undertiden prydet med ornamenterte gullplater. Hodepynten
som der blev lagt megen vekt på, var et diadem av tre, ut
skåret i form av et dyr, og ofte med et belegg av hamret
gull. Fra toppen av diademet vaiet fjær av forskjellig lengde
573
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
