Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alexander Bugge: Historien vår læremester
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Alexander Bugge : Historien vår læremester.
med Abraham og Sara. Vi må heller ikke tenke på en gud
som fra sitt høie sæte oppe over krystallhimmelen skuer ned
på menneskene. Istedenfor Jehovah kunde vi tale om de evige
krefter som har skapt himmelen og jorden og som volder
bevegelse, liv og død, lys og mørke. Er disse evige krefter
blinde og tilfeldige eller er de ledd i en stor plan, et maski
neri som vi mennesker ikke makter å skjønne? Er menne
skenes historie ned igjennem tidene å ligne med en ball som
er kastet av tilfellets luner, eller har det en dypere mening?
Det er spørsmål som hver og en av oss lengter efter å få svarpa.
Lovene for himmelrummet er kolde og übønnhørlige
like ens som det lys som stjernene sender ned til oss. Vi
kan følge himmellegemenes gang, men måle universet og
fatte hele det himmelske maskineri, det evner vi ikke. Til
og med de lover som ligger til grunn for alt liv her på jor
den, ia seiv dyrenes indre liv og beveggrunnene til deres
handlinger er en lukket bok for oss. Instinkt er bare et
navn på noget som vi ikke skjønner. Er det forstand
og erfaring eller hvad er det som gjør at trekkfuglene
samler sig om høsten og flyver mot syd? Hvem eller hvad
er det som gir lovene for bikuben, maurtuen og termittboet? Det
er spørsmål som menneskekløkt ikke kan svare på. «Kjenn dig
seiv !» Disse ord stod skrevet over inngangen til de gamle greske
mysterier. Helt å kjenne sig seiv er også umulig for oss men
nesker. Inne i oss er det en verden hvis liv vi bare kjenner
på overflaten. Men skulde vi ha forutsetninger for å skjønne
noget, da måtte det likevel være menneskene. Og er ikke
nettop historien summen av menneskenes handlinger, men
neskelivet sett sub specie aetemitatis («under evighetens syns
vinkel»)? Skulde det ikke være noget å lære, nogen almin
delige slutninger å dra av menneskenes titusener, ja
hundretusener år lange vandringer på jorden, av alt det som
de har stridd, håbet og lidt, av alle mislykte forsøk og
brustne idealer, av alle fremskritt på én kant og tilbakeskritt
på en annen? Løse de store gåder om liv og død makter selv
sagt historien ikke. Men er det ikke mulig at den iallfall kan
gi nogen svar og være en lykt som lyser litt op på vår
mørke sti. Alexander Bagge.
650
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
