- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
11

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: Sigrid Undset og norsk middelalder

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

alle grådigbetens synder
Sigrid Undset og norsk middelalder.
kjente sig urolig, og ofte lovet han Gud å bli en annen,
«men alltid vendte jeg tilbake til mine synder.»
Også Eystein Åsgrimsson kjenner kampen, som må føres
om og om igjen. Mange gånger har hovmodsstormen grepet
ham, mange gånger har avind villet kvele ham, mismodssyn
den tatt styrken fra ham:
Til mitt bryst kom lasters snevær
med begjærets bitre kulde;
grov sig inn på sterke kroker ;
av den blinde lyst bedraget
blev min sjel til døden smittet;
angstens bitre kval jeg bøstet,
ene Herrens misknnd trøstet.
Så jeg lengter, du søte Jesus!
til din lægedom at mine synder
synes mig som orme-edder,
vcldende op omkring mitt bjerte
Men var det så farlig med Kristin Lavransdatter? En
norsk storbondes datter i det 14de århundre, har hun tatt
det så tungt, det at hun bar sin brudekrans med urette?
Nu er det jo ikke bare det som plager Kristin, der er man
gen skam å minnes, og mangen sorg hun har voldt sine
kjære, og hun har eller tror i det minste å ha blod
skyld over sig. Nogen hver vilde kanskje i hennes stilling
kjenne sig tynget ved å se tilbake, kjenne motvilje, mismod,
skam. Og i eldre tider var det jo så, at i alt slikt vilde re
ligionen lett blande sig inn, ansvaret blev ansvar mot Gud,
befrielsen kom gjennem botsgangen i vår drottins navn, og
det hendte at botsgangen ikke tok slutt.
Bredden i Sigrid Undsets fremstilling kan virke som en
feil ved hennes kunst; men den følelse vi stundom har av
at skildring og fortelling får gro vilt, styrker kanskje vårt
inntrykk av liv, av at nogen fra selve den svunne tid heret
ter for oss. Hvor det gjelder kristendommen i romanene,
vil somme synes at all illusjon tar slutt; men det kan være
tvilsomt om de skeptiske har historien med sig.
Grunnstemningen i Sigrids Undsets bøker minner om et
tekst-sted i Kongespeilet, et av dem hvor forfatteren maner
til den gode strid og taler om menneskets rette odel: «Men-
11

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:05 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0019.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free