Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Wyller: Teater og norsk teater - III - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teater og norsk teater.
beundre ham. Er da kunstneren forskjellig fra småborgeren
i annet enn i plikter? De rettigheter han nyder kan samles
i en: dypere enn ikke-kunstneren lodder han menneskets
vesen, skimter han Guds ansikt.
Hvor vil jeg hen? Jeg vil gjøre klart for Dem hvad
teatret må bygge på for å fylle sitt mål både mot kunsten
og mot menneskene. Teatret er et ledd i en sammenheng av
virkende faktorer der alle har ett mål: foredle råmaterialet i
oss: Det er uttrykk for en idé, som det ikke er alene om å gi liv
til, men som det bedre enn det meste annet kan tydeliggjøre
for mennesker de fleste av oss forstår jo billeder best,
og billeder gir teatret. Teaterkunsten er ikke underhold
ning, heller intet handverk, den bygges op av åndelige
krefter, den er en helhet av det beste i våre sinn, derfor speiler
den våre sinn. Står den høit, er vi seiv på marsj opover.
Ligger den nede, råtner vår ånd.
Hvordan er norsk teater? Det har evner, men liten
karakter. I folkets hjerte bor det trängt, kunstnerisk mangler
det metode og mening. Men mest trenger det redelighet. En
fransk teaterleder har skrevet at for å gjøre «I’art propre»
må man leve blandt «gens propres». Vilde han ta imot den
norske «propreté» med større glede enn den franske? Lorentz
Dietrichson sa i 1878 disse ord: «Den tid må komme da det
ikke heter å stige ned til teatret, men å stige op, da
teatret i den nasjonale bevissthet nyder den fulle aktelse som
det fortjener». Men ennu taler visst storparten av det norske
folk om å «stige ned». Og neppe er det hevet over all tvil
om vår form for teater har rett til annen dom.
Det teater vi eier er midtpunktet for en estetiserende
krets som virker ensidig og ofte fordringsfull. Jeg vet ikke
om der er et bevisst motsetningsforhold alltid mellem mange
av arbeidsresultatene og den gestus de ledsages med av teatret,
eller mellem en opførelse og dens mottagelse av kritikken.
Kan godt hende at ingen mener å narre oss uten handler
for å forsvare kunsten seiv. Men begge synes de mere enn
én gang å falby kråker som unge duer.
... En norsk by hadde teater et tiår efter krigen. Det
begynte ikke uten evne, men sank i prakt eftersom tidene
19
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
